Gå til sidens hovedinnhold

Historier fra Sørfold

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Årbok nr. 42 fra Sørfold historielag er kommet! Boka inneholder 32 tekster med illustrasjoner, flest artikler, men også dikt og sanger. Her er det ikke rom for å kommentere alle bidragene. Noen tema er derfor trukket fram.

Det er klokt å åpne boka med en presentasjon av kommunen. Det skaper forståelse for innholdet i de andre artiklene. Det passer bra sammen med presentasjonen av Rago nasjonalpark som ble etablert for 50 år siden og er kjent utenfor kommunen. Både presentasjonen av kommunen og Rago bidrar til å gjøre kommunen interessant for alle lesere som kanskje ikke har vært i området og andre som ikke nødvendigvis har tenkt på denne delen av Sørfold som sammen med tilgrensende svenske områder er en del av det største vernede området i Europa.

Arbeidsliv

Folk i Sørfold har opprinnelig levd av jordbruk og fiske, noen har også vært på hvalfangst. I boka får vi også morsomme og interessante artikler om bønder som har etablert seg etter 1980. Vi får et lite innblikk i pendling til gruvearbeid og utflytting til industrietableringer i Mo i Rana og Mosjøen etter andre verdenskrig. Gjennom presentasjonen av Elkem Salten og store omstillinger i driften blir Sørfold knyttet til et internasjonalt marked. Hvorfor flyttet folk fra kommunen? Kanskje kan det være en idé til neste bok å få noen til å fortelle litt om dette?

Folkeliv

Elisabeth Arntzen Balstad har i artikkelen Minner fra en fjern tid Min barndom skrevet om to bryllup i familien på slutten av førtitallet og begynnelsen av femtitallet. Hun var selv gjest som jente og skriver levende om hvert av bryllupene. Stort sett var hele familien invitert og siden reiseveien var lang og til tider strabasiøs gikk bryllupet noen ganger over flere dager. Balstad beskriver hvordan de først rodde fra hjemmet på Engan til Bonåsjøen for deretter å overnatte i bryllupsgården i Bonådalen. Dagen etter ble de kjørt med lastebil til Bonåsjøen og fraktet med skøyte til Røsvik hvor vielsen fant sted og hvor brudefølget måtte gå en kilometers vei til kirka. Etter vielsen var det samme rute tilbake til Bonådalen og middag med småsteik til hovedrett. Kanskje ikke alle rakk fram til selve vielsen på grunn av dårlig vær, i så fall kunne det være en mulighet for å gjennomføre en liten ekstra seremoni, et «etterbryllup», hvor bruden ble pyntet på nytt til småjentenes store fryd! Så gikk veien hjem tredje dagen etter møte med slekt og venner.

Astrid Bjørknes Dolmen skriver også en varm artikkel om Bakstekjerringer. Den forteller om hvordan baking av lefser og flatbrød foregikk. Indirekte får vi et innblikk i kvinnefellesskap som ellers ikke blir omtalt så mange steder i boka.

Samferdsel

Som fortellingene fra bryllupene og kartet i presentasjonen av kommunen viser får leseren et inntrykk av hvor viktig kommunikasjonen mellom bygdene og ut av kommunen har vært og er. Einar Frismos artikkel om Bygderuta før i tida forteller om mot, samarbeid, kreativitet og stor innsatsvilje fra dem som etablerte og driftet bygderuta med avtale med kommunen fra 1961 for at folk kunne leve og arbeide i de forskjellige bygdene: levere melk, motta post og gods, reise både innenfor kommunen og ut av den. Skoleelevene fikk skyss som for mange medførte at de kunne komme seg hjem i helgene.

Anerkjennelsen av hva gode kommunikasjoner kan bety lokalt ser vi også i Mikal Arntzens artikkel om Kobbelvutbyggingen og E6 rundt Leirfjorden. Veiutbygginga kom i gang da det ble klart at NVE ville sette i gang Kobbelvutbygginga, og et intenst lokalt engasjement sammen med politisk påvirkning både lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå hadde betydning for dette arbeidet i tillegg til det som kan se ut som dristighet når det gjaldt å ta beslutninger. Virkningen av all denne aktiviteten ble at veien – den nye delen av E6 – åpnet et år før opprinnelig planlagt og ble feiret 10. juli 1986. Men forhåpningene om mange nye arbeidsplasser ble ikke oppfylt. Folketallet har i stedet sunket og bygder er blitt avfolket.

Ei innvending

I en av artiklene blir gamle fortellinger direkte gjengitt slik de etter sigende er blitt fortalt. De omtaler spesielt samer på støtende og upassende måter. Disse fortellingene burde ikke vært med i boka på denne måten.

Oppsummert

Årboka 2021 vekker interesse både for kommunen og flere av temaene som blir berørt og ideer til nye områder det kunne være spennende å vite mer om. Vel blåst!

Kronikkforfatteren er med i Bokmelderlauget som omtaler lokale bøker fra vårt distrikt.

Kommentarer til denne saken