Kommuneoverlege på Røst: - Nye regler vil gjøre det vanskeligere å legge legevaktkabalen

Kommuneoverlege og fastlege på Røst, Kjell-Arne Helgebostad, er bekymret for hvordan regelendringen vil påvirke legevakttilbudet i Distrikts-Norge.

Kommuneoverlege og fastlege på Røst, Kjell-Arne Helgebostad, er bekymret for hvordan regelendringen vil påvirke legevakttilbudet i Distrikts-Norge.

DEL

Anestesilege Alf Kristoffer Ødegaard ved Ahus har reist til Værøy og Røst som vikarlege i sine friuker. Men nye regler for kompetansekrav for legevaktleger, kan sette en stopper for pendlingen, skriver Dagens Medisin.

– Etter at de nye reglene som trer i kraft 1. mai vil det ikke lenger være mulig. Reglene er for firkantede, sier Ødegaard til Dagens Medisin.

De nye kravene, som etter planen skal iverksettes fra 1. mai, innebærer blant annet at legevaktleger må være spesialister i allmennmedisin eller ha godkjenning som allmennlege.

Hvis man ikke har det, må kommunen har en bakvakt som er utrykningsklar, noe som gir enda flere utfordringer i småkommuner.

Her kan du lese om endringene i akuttmedisinforskriften

Bekymret

Kommuneoverlege og fastlege på Røst, Kjell-Arne Helgebostad, er bekymret for hvordan regelendringen vil påvirke legevakttilbudet i Distrikts-Norge.

– Vi har hyppig behov for vikarer og når vi planlegger må vi tenke leger ikke bare for legevakt, men også for alle andre kommunale allmennlegeoppgaver som blant annet fastlegepraksis, sykehjem og helsestasjon. Hvis man gjør det helt umulig å få inn en sykehuslege på legevakt, selv en lege som tidligere kan ha jobbet i den aktuelle kommunen, vil det kunne sette kommunen i en vanskelig situasjon, sier han.

Strenge krav

Alf Kristoffer Ødegaard er spesialist i anestesi ved Ahus og har jobbet 12 år på sykehus, hvorav seks av dem som spesialist og overlege. Men med de nye kravene, vil dette likevel ikke være nok til at han skal kunne være legevaktlege.

Et av argumentene som trekkes fram for å skjerpe kravene er at mange spesialister mangler den breddekompetansen som kreves for å jobbe legevakt.

Ødegaard sier til Dagens Medisin at han er positiv til skjerpede kompetansekrav.

– Jeg er helt enig at det skal stilles strengere kompetansekrav til legevaktleger, og sånn sett er akuttmedisinforskriften et stort framskritt. Og krav om kurs er kjempebra. Men det blir helt feil å utelukke spesialister i andre fag enn allmennmedisin.

Krav om bakvakt

I tillegg til krav om allmennlegegodkjenning, må legevaktleger fra 1. mai ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Reglene gjelder når leger har legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt.

Nettopp krav om at bakvakt skal kunne rykke ut i de tilfellene der man ikke har en allmennlege på vakt, er det som har skapt størst engasjement.

– Det vil for eksempel aldri være gjennomførbart for Røst sin del. Men blir en enda større utfordring i andre kommuner, påpeker Kjell-Arne Helgebostad overfor an.no.

Men har grunn til å tro det ligger an til at det blir en revisjon av forskriften før iverksettelse.

Roper varsku

På nettsidene til Nasjonalt senter for distriktsmedisin, har for eksempel Allmennlegeutvalget i Kautokeino ropt sitt varsku:

«Vi mener at et bakvaktskrav utover telefonisk bakvakt for leger i spesialisering ikke vil heve pasientsikkerheten eller kvaliteten på legevakt men derimot destabilisere gode legetjenester i distrikt – både fastlegevirksomhet og legevakt»

Her beskriver også leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø, legevaktvirkeligheten i fylket, som han mener trues av uhensiktsmessig strenge krav.

Peker på rekrutteringsproblemer

Kommunelegeforum Saltenstøtter forslaget til endring av krav til grunnkompetanse for leger i vakt. Men skriver i sin uttalelse til endringer i akuttmedisinforskriften at:

"Vi kan ikke la være å tenke på hvordan dette kommer til å påvirke rekrutteringen av leger til allmennmedisin. Rekruttering av leger til fastlegestillinger har vært et hett tema, sammen med fastlegelegeordning, og rekrutteringen har vært problematisk først i distrikter og så i de store byer etter hvert"

De har også et par bemerkninger til bakvaktsordningen, som mener har en del uklarheter i seg.

"Med det nye kravet til leger som går på legevakt blir det stadig færre leger som ikke trenger bakvakt og dette kommer til å overbelaste de andre leger, som er allerede overbelastet i utgangspunktet"

Høring

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forlaget på høring og fristen for å gi sine innspill gitt ut 8. januar. Helse Nord er blant dem som har levert høringssvar:

«Helse Nord RHF støtter foreslåtte endring vedrørende kompetansekrav ambulansetjenesten», skriver de.

Den norske legeforening påpeker i sitt svar at:

«Selv om det er ønskelig at legevaktene i størst mulig grad dekkes av allmennleger/fastleger, vil det være behov for at andre leger deltar i legevaktordningen. Det primære målet må være at kommunen har gode legevaktleger som ønsker å stå i tjenesten. Det er åpenbart stor slitasje knyttet til å delta i arbeidsintensive vaktordninger og bindingen av tid er omfattende i små vaktdistrikt. Det bør derfor vektlegges at man finner kriterier som både ivaretar hensynet til kvalitet og ikke ekskluderer kompetente leger på en utilsiktet måte»

Her kan du lese alle høringssvarene

Artikkeltags