Etikkprofessor kritiserer feiring av mammografi nummer én million: - Kvinner får ikke balansert informasjon

Flere studier hevder at mammografiprogrammet har lav effekt og høy overdiagnostikk. Kreftregisteret mener fordelene veier opp for ulempene.

Flere studier hevder at mammografiprogrammet har lav effekt og høy overdiagnostikk. Kreftregisteret mener fordelene veier opp for ulempene. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Kreftregisterets markering av at kvinne nummer én million får mammografi, får kritikk fra fagfolk, skriver Dagens Medisin.

Fredag markerte Kreftregisteret at kvinne nummer én million fikk mammografi. Det skjedde på Nordlandssykehuset i Bodø.

Les mer: Ble kvinne nummer én million.

Men professor i medisinsk etikk, Bjørn Hofmann sier til Dagens Medisin at han han mener overskriften like gjerne kunne vært slik: «Kvinne nr. 1 million får ikke balansert informasjon om mammografiscreening.»

 – Kreftregisteret må selvsagt få skape oppmerksomhet om sin aktivitet, men, som et offentlig organisert program, er det betenkelig at de ikke informerer på en balansert måte. De er nå veldig konkrete på mulig nytte av screening, men ikke når det gjelder risiko, sier han.

Forsker ved NTNU, professor i samfunnsmedisin Siri Forsmo, sier hun mener screeningenhetene og de brystdiagnostiske sentrene gjør et grundig arbeid, og at disse fortjener en markering.

– Med 1 million screenede kvinner vil det være svært mange som har fått falske positive diagnoser, programmet vil ha bidratt til mye overdiagnostikk og overbehandling uten positive helsegevinster, noe som neppe vil feires tilsvarende. En markering for falsk positiv nr. X00.000 tviler jeg på at vi vil få, uttaler Forsmo til avisa.

 Ivar Sønbø Kristiansen, som er professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, er sikker på at Kreftregisterets intensjoner er gode, men:

– Jeg skuffet over at de fortsatt presenterer programmet med det de anser å være fordeler uten å peke på ulempene.

Leder av Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, sier at informasjon er ferskvare og at Kreftregisteret har et kontinuerlig fokus på å gi kvinnene som tilbys screening oppdatert og balansert informasjon, som kan gi de grunnlag for å ta et informert valg om deltakelse.

– Kreftregisteret har lagt sin informasjonsstrategi ut ifra tilbakemeldinger fra en fokusgruppe. De formidlet at de ønsket kortfattet informasjon, derfor har vi lagt oss på det nivået, sa hun til an.no fredag.

Til Dagens Medisin utdyper hun:

– Utfordringene er blant annet å vite hvordan en skal informere godt og balansert om for eksempel overdiagnostikk, som ikke kan telles opp direkte – vi må bruke modeller med mange antakelser for å beregne omfanget.

Hofvind er enig i at det ikke vil være naturlig å markere x antall kvinner som har hatt en falsk positiv screeningtest, men sier også til Dagens Medisin at Kreftregisteret ikke har noen intensjoner om å holde tilbake informasjon om ulemper ved screening.

Hun støtter seg til europeiske retningslinjer som helt tydelig sier at fordelene med screening er større enn ulempene.

Artikkeltags