Ny blodprøve utvikles: Ett steg nærmere å kunne avsløre når du skal dø

BLODPRØVE: Forskere har kommet et steg nærmere muligheten for å kunne avsløre risiko for dødelighet de neste 10 årene. Men vil du vite hvor lenge du har igjen? Foto: Getty Images

BLODPRØVE: Forskere har kommet et steg nærmere muligheten for å kunne avsløre risiko for dødelighet de neste 10 årene. Men vil du vite hvor lenge du har igjen? Foto: Getty Images

Av

Forskere er overrasket over hvor presise fremtidsutsikter en blodprøve faktisk kan gi for de neste 10 årene. Men vil vi egentlig vite hvor lenge vi kan leve?

DEL

«Vi fikk det inn med morsmelka,

den her verden tar slutt snart,

så du må pass på å få gjort nåkka stort.»

Rockebandet Kråkesølv kan få selv de minst filosofiske av oss inn i eksistensiell krise ved å høre på låten «Husk at livet går fort».

For livet går fort – og vi har jo så mange drømmer, planer og tanker om alt vi skal få gjort! Seile verden rundt. Skrive bok. Kjøre Route 66 på motorsykkel. Ta motorsykkel-lappen. Hoppe i fallskjerm. Få barn. Bli (litt) rik.

Rekker vi alt dette? Mest sannsynlig ikke.

Det som gjør planleggingen ekstra vanskelig, er at man ikke vet hvor lang tid man har på seg. For livet kan være over i morgen. Eller du kan bli 103 år. Du kan være uheldig å bli alvorlig syk som 50-åring. Eller du kan være heldig og bli en av de superspreke 75-åringene som løper på toppturer i Jotunheimen hver sommer.

Men du vet ikke. Ingen vet hvordan fremtiden ser ut.

Men hva om noen kunne fortelle deg det? Hva hvis noen kunne gi deg en utløpsdato på livet ditt, ville du visst det da?

Liste med 14 markører

Forskere ved Leiden University Medical Center i Nederland har gjennomført et forskningsprosjekt som de mener bringer oss ett steg nærmere muligheten til å kunne avsløre levetid.

Forskerne har greid å identifisere 14 biomarkører, som kan måles i én enkel blodprøve, og som sier noe om risikoen for å dø de neste fem til ti årene.

Studien er publisert i «Nature Communications», og er den største i sin sjanger.

Forskerne tok i utgangspunktet for seg data fra 44.168 mennesker i alderen 18 til 109 år. Gjennom studiens periode på 16 år døde 5512 av disse menneskene.

Forskerne så på likheter i innhold av molekyler i blodet til de menneskene som døde, sammenlignet med dem som levde og endte opp med en liste på disse 14 ulike biomarkører.

Biomarkører er stoffer eller molekyler som forteller noe om en underliggende tilstand. Vi kan si at de er målbare indikatorer som blant annet brukes når man skal stille en diagnose, si noe om prognoser og planlegge behandling til ulike pasienter.

Forsker: – Jeg er overrasket

Disse biomarkørene kan altså enkelt måles ved bruk av blodprøver.

Etter å ha testet blodet på over 44.000 mennesker, sjekket forskerne de 14 biomarkørene opp mot en gruppe på 7603 finner. Her så de en klar sammenheng mellom sykdomsrelatert dødelighet og disse 14 markørene.

Faktisk kunne forskerne avgjøre avsløre risiko for død de neste fem til ti årene med 80 prosent nøyaktighet.

Hvis de utelukkende tok for seg gruppen på over 60 år, falt nøyaktigheten til 72 prosent.

Selv etter at forskerne tok hensyn til andre faktorer, som alder, kjønn og dødsårsak, så de en sterk kobling mellom nivå av biomarkører og risiko for død.

– Jeg er fortsatt overrasket over det faktum at en blodprøve tatt på et gitt tidspunkt i noens liv, faktisk kan si noe meningsfylt om deres risiko for dødelighet de neste fem til ti årene, sier professor Eline Slagbook, leder ved avdelingen for molekylærbiologi ved Leiden University Medical Center.

Studien er omtalt av en rekke internasjonale medier, blant annet TIME MagazineMedical News Today og Inquisitr.

Kan komme på markedet

Forskerne understreker at testen på langt nær er klar for bruk, og at studien kun utgjør grunnlaget for en mulig videreutvikling av slike tester.

Med andre ord: Det er ikke slik at en «så lenge er det til du dør»-blodprøve snart vil bli tilgjengelig på ditt fastlegekontor.

Samtidig forskes det stadig på genteknologi, og det er langt fra første gang vi diskuterer muligheten for å kartlegge sannsynligheten for å utvikle sykdom og lidelser som øker risikoen for død.

– Hvis det viser seg å være hold i denne studien, så er det all grunn til å tro at lignende prøver vil komme på markedet. Hvis folk er villig til å betale, vil private aktører forsøke å tjene penger på det. Det er derfor viktig at vi har en samfunnsdebatt som tar for seg hvordan vi skal håndtere dette.

Det sier Kristin Solum Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU og nestleder i Bioteknologirådet, til Nettavisen.

Hun påpeker at helsetjenesten allerede benytter en rekke måter å kartlegge folks helse på, som blodprøver, blodtrykksmålinger og andre helsesjekker.

– Det som gjør at studien fra Nederland skiller seg ut, er at de, ved hjelp av disse biomarkørene, muligens kan måle status i kroppen din enda mer presist enn vi gjør i dag, Altså kan prøven si noe om hvorvidt man faktisk er på vei til å utvikle, eller har utviklet, noe som påvirker din risiko for å dø i løpet av de neste fem til ti årene, sier Steinsbekk.

Det kan kanskje høres ut som et nyttig verktøy hvis målet er å forlenge folks liv – forutsatt at det finnes en tilgjengelig behandling. Men en slik test åpner også for en rekke etiske problemstillinger:

– Hvis man oppdager at kroppen er i ferd med å utvikle en sykdom, kan man kanskje jobbe forebyggende eller sette i gang tidlig behandling. Mange vil kanskje tenke at det derfor er en god idé med slike tester. Men er testene presise nok? spør Steinsbekk, og fortsetter:

– Og hva med de tilfellene hvor det oppdages sykdom, men hvor det ikke er noe man kan gjøre? Eller i de tilfellene hvor man eventuelt setter i gang en behandling, og så viser det seg at pasienten får en rekke andre alvorlige bivirkninger av disse medisinene?

– Alle hadde hatt godt av en falsk kreftdiagnose

Det som gjerne er avgjørende for hvorvidt folk ønsker å vite om alvorlig sykdom eller ikke, er ifølge Steinsbekk følgende:

Kan jeg gjøre noe for å stoppe utviklingen?

Hvis man kunne satt i gang tidlig behandling, ville nok de fleste sagt ja til en test som kunne avsløre sykdom. Men det er ikke alltid man kan behandle eller forhindre utviklingen av alvorlig sykdom.

Se for deg at en slik test faktisk blir tilgjengelig for alle, og at du sitter på fastlegekontoret ditt og får følgende melding:

«Du får en alvorlig sykdom om rundt 10 måneder, som du dør av innen et år. Det er ingenting vi kan gjøre med det.»

– Husk at når du først får vite noe, kan du ikke ta det tilbake. Du kan ikke plutselig glemme det, sier Steinsbekk.

Psykolog og NTNU-forsker John-Arne Skolbekken er skeptisk til å dele ut livsutløspdato til folk flest.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Vi ønsker oss ikke et samfunn preget av frykt og desperat jakt etter alternativ medisin. Samtidig kunne kunnskap til egen utløpsdato gjort planleggingen av en «bucket list» litt enklere.

– Jeg er 32 år. La oss si at jeg fikk vite at jeg skal dø om ett år. Da ville jeg kanskje gjort endringer i livet mitt som sørget for at det året ble så godt som overhodet mulig. Er ikke det positivt?

– Det er jeg ikke så sikker på. Det vi ser er at de som får vite at de snart skal dø, opplever det som en brutal påminnelse om hva som er viktig i livet. Og det er gjerne de små tingene. Sånn sett kan vi si at vi alle hadde hatt godt av å få en falsk kreftdiagnose servert ved jevne mellomrom, slik at vi fikk røsket opp i livene våre og tatt tak, sier Skolbekken.

Klikk på bildet for å forstørre.

NTNU-FORSKERE: Psykolog John-Arne Skolbekken og førsteamanuensis Kristin Solum Steinsbekk er begge skeptiske til at folk flest skal få tilgang til blodprøver som avslører risiko for å dø. Foto: NTNU

Dette angrer folk på før de dør

Som regel er det nemlig ikke slik at de som får en dødsdom altfor tidlig i livet, gjør drastiske endringer. På toppen av lista over ting vi angrer på like før vi dør, er det ingen som snakker om penger, karriere eller reisemål.

På dødsleiet tenker folk på helt andre ting. Skulle jeg vært mer til stede med familien? Hvorfor tillot jeg ikke meg selv å være lykkeligere? Jobbet jeg for hardt? Hvorfor tok jeg ikke bedre vare på de menneskene jeg er så glad i?

Da Stine (32) fikk beskjed om at hun ikke kommer til å overleve sin kreftsykdom, satt hun igjen med følgende tanker:

– Jeg sitter i vinduet og ser folk gå forbi hver eneste dag. Det ligger en tursti rett ved huset mitt, og jeg skulle så ønske jeg kunne gå meg en tur i skogen. Eller hoppe i bilen og ta meg en tur ned til byen for å drikke kaffe med venner, fortalte Stine til Nettavisen.

Vi kan lære av disse menneskene- uten å selv vite noe om hvor lenge vi får leve.

– Mest sannsynlig har en frisk 32-åring lenge igjen. Ja, du kan få en isklump i hodet eller havne i en bilulykke, men det ville i så fall skjedd helt uavhengig av denne eventuelle blodprøven.

Selv i de tilfellene hvor blodprøven kan avsløre mulige sykdommer, tror Skolbekken at nytteverdien er lav.

– Vi vet allerede ganske mye om hva som er sunt og bra for oss. Vi vet hvilken mat vi bør spise, at vi bør være i aktivitet, ikke røyke og ha et moderat alkoholforbruk. I tillegg bør vi finne oss en jobb vi liker og være rundt mennesker vi er glad i og trives med. Hvis du følger disse rådene, jobber du allerede forebyggende mot en del sykdom, sier Skolbekken.

– Hvor lenge skal du leve, da?

Før vi runder av, kan vi dra eksperimentet helt ut – «science fiction-style».

Se for deg at alle i hele Norge kan ta en test som avslører når du vil dø. Deretter blir vi delt inn i to grupper: De som kan behandles og de som ikke kan behandles.

Hva skjer med dem som ikke kan behandles og skal dø om fire år?

De vil slite med å få jobb, venner og kjæreste. Ingen vil investere, verken økonomisk eller emosjonelt, i en person som skal forlate deg om fire år.

Arbeidsgivere vil be om at «utløpsdato» inkluderes på CV-en. På Tinder holder det ikke lenger å fortelle hvor høy du er – du må også legge ved dato for død. Når du skal søke utdanning på Samordna opptak, må du legge ved bevis på at du kommer til å leve lenge nok til å fullføre – hvis ikke er det bortkastet ressurser.

Og hvis du treffer ei kul dame på fest som du kunne tenke deg å gå på date med, må du spørre:

– Hvor lenge skal du leve, da?

Det vil bli et sorteringssamfunn av verste sort. Komplett urettferdige lag, hvor de som ikke kan behandles og har kort utløpsdato, ikke har sjans til å konkurrere på likt grunnlag som de som har 80 år med god helse foran seg.

– Hvis vi tar det til det ekstreme, så kan vi få et samfunn ingen av oss ønsker å leve i, slår Steinsbekk fast, og avslutter:

– Vi bør ikke frata folk retten til en åpen fremtid.

Artikkeltags