Det handler om system

Feil skjer: Også små feil kan få store konsekvenser. Følgene for pasient og pårørende er mest alvorlige. Men også for helsepersonell kan det være traumatisk. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Feil skjer: Også små feil kan få store konsekvenser. Følgene for pasient og pårørende er mest alvorlige. Men også for helsepersonell kan det være traumatisk. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Av
DEL

KronikkTenk deg at du jobber på en flyplass, men den likner ikke helt på flyplasser du kjenner. Mange passasjerer har ikke billett, så du må hjelpe dem å finne ut hvor de skal og vise dem riktig «gate». Noen ombestemmer seg, også etter at flyet er «boardet». Andre ønsker plutselig billetter til mange steder på kort tid. Likevel liker du jobben din og de fleste passasjerene. De som reiser langt kan fortelle om fjerne himmelstrøk. Slike historier kan du gjenfortelle til andre som skal på samme tur for første gang og kanskje er litt engstelige.

Terminalen er døgnåpen. Du må overta passasjerer fra forrige vakt og overlate dem til andre når du går. Å overta andres arbeid er risikabelt. Du husker med gru passasjeren som skulle til Granada i Spania, men som nesten ble sendt til den karibiske øya Grenada.

Tilfeldigheter og en oppmerksom kollega gjorde at du oppdaget det i tide. Noen ganger blir du liggende våken på grunn av tanker om alt som kan gå galt på jobb.

Du har kanskje skjønt at dette egentlig handler om helsevesenet. Men at vi begynner på en flyplass er ikke tilfeldig. Luftfarten har lang tradisjon i å jobbe på systemnivå for å forebygge uønskede hendelser. På tross av åpenbare forskjeller mellom flyplasser og sykehus, har de det felles at de må leve med høy risiko.

Det gjøres feil på sykehus. Men kun unntaksvis er årsaken at noen ikke gjør jobben sin eller handler mot bedre vitende. Disse få tilfellene er personalsaker, og håndteres deretter. Pasientsikkerhet som fag handler imidlertid ofte om forbedring av systemene rundt diagnostikk og behandling. Målet er å gjøre det «lett å gjøre rett» og at uønskede hendelser oppdages tidlig. Når pasientskader skjer, skal konsekvensene begrenses og de berørte ivaretas.

Helsepersonell er vanlige mennesker. De kan bli trette, sinte og redde. Og de kan være sterke, varme og strekke seg langt. Stolthet over jobben og arbeidsplassen kan være avgjørende for om man gjør så mye man kan, eller så mye man må. Helsetjenester skapes av mennesker som jobber sammen på mer eller mindre tydelig definerte måter. Når kompetente ansatte samhandler om å få jobben gjort, til tross for utfordringer som hele tiden dukker opp, oppleves det som at «systemet» virker. Men fleksibilitet er både årsak til at helsetjenesten stort sett fungerer godt, og til at noen uønskede hendelser skjer. Fysiker og filosof Ernst Mach sa det slik: «Knowledge and error flow from the same mental sources, only success can tell one from the other.» Tragedien er at også små feil kan få store konsekvenser. Følgene for pasient og pårørende er mest alvorlige. Men også for helsepersonell kan det være traumatisk. Fenomenet har fått betegnelsen «second victim».

En studie av leger i USA og Canada fant at 66 % viste frykt for å begå fremtidige feil, 51 % fikk redusert faglig selvtillit og 48 % søvnvansker. Studien anbefalte gode støtteordninger.

Riktig håndtert kan opplevelsen gjøre at man blir en bedre fagperson. Men får man ikke hjelp og støtte når man trenger det, kan det føre til psykiske problemer.

Noen forlater etter hvert yrket sitt. Også pasientsikkerheten påvirkes, fordi traumatiserte ansatte har større risiko for å gjøre nye feil. Krisereaksjoner kan påvirke bl.a. hukommelse, oppmerksomhet, evne til planlegging og problemløsning.

Helsetjenesten har mye ansvar og mye å ta ansvar for. I en bransje med høy iboende risiko må vi tenke bredt når målet er bedre pasientsikkerhet. En innfallsvinkel er å sørge for at ansatte føler trygghet for at de vil bli ivaretatt, både av kolleger og av arbeidsgiver.

Også her har helsevesenet noe å lære av luftfarten. Mange husker «Germanwing» ulykken i 2015, der en co-pilot med psykiske problemer styrtet et passasjerfly i Alpene. Ulykken førte blant annet til etableringen av «Centre for Aviaton Psychologi». Senteret gir tilbud om psykisk helsehjelp til piloter, kabinpersonell, flygeledere og andre som direkte kan påvirke flysikkerheten. Kanskje får vi i fremtiden et lignende tilbud for helsepersonell?

Pasientsikkerhetsarbeidet vil påvirke framtidens helsevesen på måter vi ennå ikke ser for oss. Men det vil alltid være god pasientsikkerhet å ta godt vare på alle berørte når uønskede hendelser skjer. På mange måter er vi i samme båt.

Kronikken inngår i en serie under Forskningsdagene, som arrangeres 19.- 29. september.

Artikkeltags