Jeg mener kommunen er ansvarlig for meget grove overgrep og lovbrudd

Tor-Harry Lind ble denne uka løslatt fra Bodø fengsel. Han har sterke synspunkter på mye av det som foregår bak murene.

Tor-Harry Lind ble denne uka løslatt fra Bodø fengsel. Han har sterke synspunkter på mye av det som foregår bak murene. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevDebatten om hvem de virkelig kriminelle er bør ikke avsluttes i all stillhet. Her er det så mange aspekter som bør komme fram i lyset, og de ansvarlige bør stilles til rette for sine avgjørelser – som mange ganger er utenfor min forstand.

Jeg vil bevege meg inn i et minefelt uten å nøle, og jeg er spent på om de faglærte innen dette området tør å følge etter. Temaet mitt er psykisk helse bak murene og hjelpeløsheten og fortvilelsen som treffer mange som et sleggeslag etter innlåsing. 

Jeg kommer fra en annen kommune, sør i Nordland, og har vært på besøk i 30 dager. Dette etter å ha ventet nærmere tre år på gjennomføring av min såkalte straff. Jeg har tidligere vært bak murene og sonet en lengre dom. Jeg satt på Ila landsfengsel og sikringsanstalt, samt Ullersmo landsfengsel fra 1983 – 1989.

Dette er for meg et tilbakelagt kapittel i mitt liv, men noen instanser velger ennå å trekke fram dette – for å farliggjøre meg og forsvare sine kriminelle handlinger. For hvem er mest troverdig i samfunnets øyne?

Det er mye som ikke har godt av dagens lys, da det kan dokumenteres maktmisbruk og grove brudd på menneskerettighetene. Men det er ikke dette mitt innspill vil omhandle denne gangen.

Denne korte dommen har for meg vært en åpenbaring som har staket ut min vei videre her i livet. Jeg har sittet på cella og oppdaget at tårene triller av lykke.

Denne følelsen kan ikke beskrives, men for meg er det som en åpenbaring – hvor merkelig det kan virke på mange. Jeg føler meg rett og slett privilegert. Da jeg gikk inn porten her, hadde jeg bestemt meg for å kutte ut all medisinering.

Jeg merket svært få bivirkninger, men sleit litt med søvnen den første tiden. Men, etter 16 dager ble det familiære problemer, der min kjære slet med psyken, noe som påvirket min soning og ga meg negative tanker.

Min kjære brors nylige og uventede bortgang kom også inn som en hemsko. Jeg så meg nødt til å få helseavdelingen til å kontakte min fastlege og jeg fikk uten problemer tilbake medisinen jeg hadde før soning.

Så opplever jeg at helseavdelingen dagen etter halverer medisineringen – uten engang å ha hatt meg inne til inntakssamtale, noe som egentlig er fast rutine. Jeg er å anse som en ressurssterk person og stilte spørsmål ved vurderingen av dette, hvordan de ansvarlige – uten spørsmål og uten å kjenne til min historikk, hadde satt seg over min fastleges vurdering.

Medisindosen ble ordnet samme dag, da jeg antar at frykten for negativ omtale og konsekvensene hadde blitt for store for helseavdelingen og de ansvarlige.

Poenget mitt her er at jeg påstår at ved å tilhøre en annen kommune enn Bodø, setter meg i en særstilling. Jeg har sett og observert både innsatte og ansatte og soningsforhold gjennom disse 30 dagene.

Innsatte som tilhører Bodø kommune opplever overgrep der medisinering plutselig blir halvert, uten grunnlag og uten en ordentlig vurdering av den enkeltes behov. Jeg har vært vitne til innsatte som, i frustrasjon, har kuttet seg opp i fortvilelse over å ikke ha blitt hørt.

Jeg har opplevd innsatte som har knust cellen sin - inkludert sine kjæreste personlige eiendeler - i ren fortvilelse etter å verken bli hørt eller møtt med respekt av Bodø kommune. Jeg mener kommunen er ansvarlig for meget grove overgrep og lovbrudd.

Så; hvem er de egentlige kriminelle? La disse personene få en stemme, en sjanse til å bli hørt og fortelle sine historier om overgrep der de ansvarlige gjemmer seg bak fine titler og høy sosial status.

Til slutt vil jeg takke de ansatte ved Bodø fengsel, som fortjener ros for å leve i dette miljøet og klare hverdagen sin dag etter dag. Disse har møtt meg med respekt og gjort mine soningsforhold mye lettere.

Og til dere i helsesektoren vil jeg be om at dere tenker dere om og reflekterer over at dere også er ansvarlige for at fengselsbetjentene får et vanskeligere arbeidsmiljø. Vi er alle mennesker og vi er alle avhengig av gjensidig respekt og forståelse for å beholde et positivt miljø.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags