Helse-sosiale vegkart

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Seksjon 1 Innhold

Pårørendes rett til veiledning og informasjon

Alle pårørende har rett til generell veiledning og informasjon når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten. Selv om helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom eller andre personlige forhold så har de alltid lov til å snakke med deg som pårørende. Helsepersonell kan for eksempel gi generell informasjon som:

  • Kontaktinformasjon til helsetjenesten
  • Rutiner, ansatte og tilbud
  • Muligheten til å søke om hjelpemidler, velferdsteknologi, osv
  • Lovverk, saksbehandling og rettigheter
  • Tilbud til pårørende, barn og voksne
  • Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner

Helsepersonell bryter ikke taushetsplikten ved å lytte til pårørende. Helsepersonell bryter heller ikke taushetsplikten ved å snakke med deg om opplysninger du er kjent med fra før. Når du kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, snakke generelt om årsaker til tilstanden, symptomer, vanlig behandling og prognose.

Reglene for pårørendes rett til informasjon om helsehjelpen til pasienten gjelder også for innsyn i pasientens journal. Samtykket fra pasienten avgjør hvilke deler av journalen du kan få innsyn i. Som nærmeste pårørende har du også rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

Samarbeid mellom bruker og tjenesteutøver

Brukermevirkning betyr at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid mellom pasient og bruker. Brukerens behov, ønsker og vurderinger bør legges til grunn ved valg av behandling og tjenestetilbud. Tjenesteutøver skal gi faglig baserte råd og nødvendig informasjon om tjenestetilbudet, slik at bruker er kjent med eventuelle konsekvenser av valgene sine. Målet er at bruker og tjenesteutøver blir enige om tjenestetilbudet.

Tjenestene har plikt til å yte forsvarlige tjenester, og ved uenighet har forsvarlighetskravet forrang. Brukeren skal like fullt få anledning til å medvirke underveis, og tjenestene må ikke ytes uten samtykke. Alle, inkludert pasienter og brukere, har anledning til å komme med forslag og innspill om metodevurderinger på legemidler, medisinsk utstyr osv. som er aktuelle for spesialhelsetjenesten.

Brukermedvirkning er ingen plikt

Brukeren har en rett, men ingen plikt til å delta i utformingen av tjenestetilbudet, og tjenesteutøver skal respektere brukerens ønsker. Brukere som i første omgang avslår å delta i prosessen, bør inviteres inn på nytt ved en senere anledning.

Brukeren kan også oppfordres til å ta kontakt med familie, venner eller brukerorganisasjoner, og hvis ønskelig invitere dem inn i prosessen som en støtte. Tjenestens plikt til å gi tilpasset informasjon gjelder uavhengig av om brukeren kan eller ønsker å medvirke i prosessen.

Rett til avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden

Du som er pårørende med særskilt tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak for å lette omsorgsbyrden, det vil si avlastende tiltak. Rettigheten kan gjelde både for deg som er omsorgsgiver uten omsorgsplikt, og for forelder med omsorgsplikt for barn med store hjelpebehov.

Avlastningen skal gi deg mulighet til nødvendig fritid og ferie, yrkesaktivitet, familieliv og deltakelse i samfunnsaktiviteter. Kommunale tjenester som for eksempel praktisk bistand, og velferdsteknologi som for eksempel varsling og lokaliseringsutstyr, kan gi avlastning for deg som omsorgsgiver.

Avlastningstiltak er gratis. Kommunen kan ikke kreve egenbetaling for avlastning. Dette gjelder også praktisk bistand, tilbud på dagsenter eller korttidsopphold på institusjon - det vil si tjenester med avlastende effekt som det ellers kan kreves egenandel for.

Undersøk muligheter for avlastning

Pårørende og andre med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak for å lette omsorgsbyrden. Dette gjelder både frivillige omsorgsytere og foreldre med foreldreansvar for mindreårige barn. Kommunale tjenester som for eksempel praktisk bistand, og velferdsteknologi som varsling og lokaliseringsutstyr, kan gis som avlastning for deg som omsorgsgiver.

Avlastningstiltak kan hindre overbelastning hos deg som omsorgsyter og gi deg mulighet til å være yrkesaktiv, ha et familieliv, ta ferie m.m. Ta kontakt med tildelingskontoret eller lignende i kommunen din. De kan informere om tilbud som finnes i din kommune.

Forsøk å motvirke isolasjon

Det å stå i en krevende pårørenderolle over tid kan føre til at man mister det sosiale nettverket man har utover nærmeste familie, det er helt vanlig. Det at du er bevisst på hvordan du involverer nettverket ditt, enten det er lite eller stort, kan være med å forebygge at du mister venner og støttepersoner. Tenk etter hvem du ønsker mer kontakt med, hva som gir deg overskudd i hverdagen, og om du har noen som kan støtte deg. I den grad det er mulig er det viktig å sette av tid til egne aktiviteter og positive opplevelser på tross av sykdom.

Møt andre i samme situasjon

Mange pårørende opplever at det å dele erfaringer og opplevelser med andre i lignende situasjon er til hjelp for å kunne sortere tanker og problemer og finne løsninger. Mange opplever å få økt kunnskap og et godt fellesskap. For å finn et passende tilbud for deg, kan du vurdere punktene under, og høre med helsetjenesten til ham eller henne du er pårørende til:

  • Bruker- og pårørendeorganisasjoner
  • Frivillige organisasjoner
  • Pårørendesentre, samtalegrupper osv.
  • Aktuelle nettsider med netttchat osv.
  • Lærings- og mestringstilbud ved helseforetak eller i kommuner.

Dette er hentet fra www.helsenorge.no

Der er det så godt presentert der at det behøves ikke utdypes. Bortsett fra å minne om at pasientenes, pårørendes, og helse- og omsorgstjenestens rettigheter og plikter går ikke ut på dato.

Og ha det i mente inn i året 2021.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken