De bebudede innskrenkingene er en hån mot byens innbyggere, spesielt mot den generasjonen som vokste opp rett etter krigen, og lenge var de som var i første linje for å bygge byen opp igjen gjennom de tidlige årene.

De reduksjonene som nå ganske sikkert kommer i helse og omsorg, er en skam! Bare det å vurdere å behandle mennesker på en slik måte som dette nødvendigvis vil medføre, er utrolig! Vi har for få ansatte allerede i helse og omsorg, og om dette skal reduseres ekstra, ja hva skjer da? Det vet vi allerede i visse tilfeller. Der blir i stor grad, flere og flere eldre med behov for hjelp, og allerede er de tilbudene de får, i grenseland mange ganger!

Agnete Tjærandsen beskrev situasjonen ypperlig på lørdag. Temaet er allerede mye diskutert blant byens beboere, og mange er ikke nådige i sine uttalelser. Som en ansamling eldre mennesker sa for noen dager siden: «Æ glær mæ til neste kommunevalg, da ska mange politikere få se»

Problemet er sevfølgelig primært at at det brukes penger i så stor utstrekning på kunst og kultur, at der ikke er nok igjen til drift og vedlikehold av eksisterende kommunale anlegg. Det betyr større og større etterslep. Noen må begynne å tenke på litt annen måte, og finne noe andre måter å løse problemene på! Det er snakk om prioritering, og hva som prioriteres mest!