Nord-Norge sliter med å holde på fastlegene

Trenger tiltak: Nord-Norge har et høyt årlig gjennomtrekk i fastlegestillingene nordpå sammenlignet med resten av landet. Det gjør Helse Nord RHF bekymret, men nå vil de ta grep.

Trenger tiltak: Nord-Norge har et høyt årlig gjennomtrekk i fastlegestillingene nordpå sammenlignet med resten av landet. Det gjør Helse Nord RHF bekymret, men nå vil de ta grep. Foto:

DEL

En nokså fersk kartlegging av fastlegetjenesten i Nord-Norge, viser at det er vesentlig høyere årlig gjennomtrekk i fastlegestillingene nordpå sammenlignet med resten av landet. Det skriver Helse Nord på sine nettsider.

Bakgrunnen for den utredningen som nettopp er gjennomført i regi av Helse Nord RHF, var en rapport fra mai 2018 utført av Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) på oppdrag fra Helse Nord RHF.

Bekymret for utviklingen

Utredningen viste at det årlige gjennomtrekket av fastleger i Nord-Norge var på 12,8 prosent, nesten dobbelt så høyt målt som mot resten av landet som lå på 7,3 prosent. Tallene er klart høyere i utkantkommuner med lavt folketall.

Resultatet av det årlige gjennomtrekket gjør Helse Nord bekymret for at spesialhelsetjenesten også vil rammes hardt, dersom fastlegetjenesten bryter sammen. Utfordringene i fastlegetjenesten er nasjonale og omfatter hele lander, sier Finn Henry Hansen i Helse Nord RHF. Hansen er ansvarlig for foretakets samhandling med kommunene, og for utredninger knyttet til samhandlingsfeltet.

– Det trengs derfor nasjonale tiltak, men det er viktig at disse tiltakene ikke blir så ekspansive at de skaper ytterligere ubalanse i legemarkedet. Det vil i så fall kunne ramme fastlegetjenesten i Nord-Norge og utkantområder i andre landsdeler ekstra hardt. I vår rapport har vi derfor anbefalt at det i regi av trepartssamarbeidet, staten, KS og Legeforeningen, lages en fireårig opptrappingsplan for fastlegetjenesten, der også geografiske fordelingshensyn ivaretas, sier Hansen.

Finner seg jobb andre steder

NSDM har også kartlagt hvor fastlegene som slutter i stillingene eller hjemlene sine i Nord-Norge i perioden oktober 2017 til dags dato, har blitt av. Funnene viser at 90 fastleger har sluttet, og av disse er 70 fortsatt i arbeid i helsetjenesten. Av disse 70 befinner 56 prosent seg fremdeles i Nord-Norge, mens de resterende 44 prosentene har funnet seg jobb andre steder i landet.

Blant legene som har flyttet har 58 % flyttet til ny fastlegestilling, og flere av disse gikk inn fastlegevikariater i større kommuner. Flertallet av legene som fortsatt er i Nord-Norge, jobber i dag i stillinger i sykehus, viser utredningen.

Må ta grep

Hansen nevner at hvis Nord-Norge skal klare å beholde fastlegene, må flere ting til, blant annet et samarbeid mellom flere aktører og målrettet rekrutteringsarbeid. Han nevner også at det trengs nasjonal drahjelp i form av økonomiske stimuleringstiltak og organisatoriske, tilretteleggende grep i regi av kommunene, dels i samarbeid med spesialhelsetjenesten.

– For å sikre bedre rekruttering, gjelder det å kanalisere flere unge leger inn i spesialiseringsløp innen allmennmedisin, og ellers legge arbeidsforholdene bedre til rette mht. arbeidstid, vaktordninger og fagmiljø, slik at det blir mer attraktivt å bli værende over tid i fastlegejobbene, sier Hansen.

Arbeidsgruppen har anbefalt 34 enkelttiltak med utgangspunkt i rapporten:

  • Etablering av nasjonal opptrappingsplan for fastlegetjenesten
  • Tiltak rettet mot utdanning og rekruttering
  • Tiltak rettet mot finansieringsordninger, takster og legeavtale
  • Tiltak som kan avlaste fastlegene
  • Tiltak rettet mot organisering og ledelse av legetjenesten i kommunene
  • Tiltak for å styrke samarbeidet mellom fastleger og helseforetak
  • Tiltak for bedre ivaretakelse av hensynet til språk og kultur i fastlegetjenesten vis-à-vis samiske pasienter

Artikkeltags