Leserbrevet (pressemeldingen?) fra distriktsminister Linda Hofstad Helleland i AN 29.04.21 om moderne distriktspolitikk krever en kommentar.

Ungdommens distriktsråd, med 10 medlemmer, er neppe representativt for all ungdom i landet. Men for distriktsministeren er all PR god PR i et forsøk på vise at Høyre er et parti for distriktene. Høyres virkemidler i distriktspolitikken har vært skattelette, lavere arbeidsgiver avgift og bedriftstilskudd. Partiet skulle nå hovedmålet, å bevare bosettingen, med å legge grunnlag for flere arbeidsplasser. Målet er ikke nådd. Siden 1970 har 3/4 av kommunene i periferien mistet mellom 30 og 60 prosent av befolkningen. De tre mestvoksende bysentra i nord, Alta, Tromsø og Bodø. har økt folketallet med fra 80 til 110 prosent.

Hvilke ønsker har så ungdommene for distriktspolitikken?

Summarisk: arbeid, utdanning, kommunikasjon, bredbånd og mobilnett, bolig, psykisk helsehjelp, nærhet til naturen (!), møteplasser for gründere, større lokal innflytelse og trygg beredskap. Når 60 prosent av kommunene i Nordland har under 3 000 innbyggere, vil de aller fleste ønskene ikke kunne oppfylles innenfor kommunens egne grenser. Man må til nærmeste regionale senter eller by, enten ved utflytting eller ved pendling. Mener Høyre fortsatt at målet med distriktspolitikken er å bevare bosetningen, slik det har vært i 70 år, men uten å lykkes? Hvis ja, hvilke nye virkemidler vil Høyre presentere som virkelig kan bevare bosettingen?

Her er noen forslag til Helleland slik at hun kan få «mer kjøtt på beina». Ved siden av arbeid og subsidiert bolig, hva skaper bolyst, også i de minste kommunene? Kanskje dette: desentralisert utdanningstilbud, ettergitt studielån, gratis barnehage og SFO, differensiert personskatt, bredt offentlig tjenestetilbud, bredt tilbud på handel- og fritidsaktiviteter, kulturtilbud og avkobling mellom arbeid og bosted osv. Dette blir dyrt, eg egentlig ikke realiserbart, dersom tiltakene skal etableres i periferien.

Unge, særlig kvinner, søker utdanning, noe de ikke får i den lille hjemkommunen, og flytter til større byer, til alt tilbud som finnes der for arbeid, service og fritidsmuligheter.

Konkret; hvilke tiltak vil liberale Høyre iverksette for å stoppe eller minske flyttestrømmen fra periferi mot større regionale sentra og bykommuner?

Stavnsbånd?

Dagens distriktspolitikk har spilt fallitt. Målet om å bevare bosettingen fra 1970-tallet må endres og tilpasses realitetene, gjøres bærekraftig. Ressursene må brukes på by- og regionsentra som gir bolyst.