En av Norges viktigste sikkerhetspolitiske aktør i nord er Kystvakta. Derfor er Kystvaktas hovedkvarter og flåtebase lokalisert til Sortland og Kystvaktas helikopterbase lokalisert til Bardufoss flystasjon. Embarkert helikopter på Kystvaktas fartøy er i tillegg til å være fartøyenes forlengede arm, også en tydelig «force multipler». Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har en jobb å gjøre knyttet til Forsvarets helikopterstruktur. Kystvakta har til nå hatt redusert tilgang på helikopter siden de første Lynx maskinene ble faset ut i 2010 etter 29 års tjeneste.

Som et resultat av utvidelsen av norsk økonomisk sone til 200 nm (1977), Fiskevernsonen ved Svalbard (1977) og senere Fiskerisonen ved Jan Mayen (1980) ble Kystvakta opprettet i 1977 og det Sjømilitære Fiskerioppsynet inngikk i den nye moderne organisasjonen. Norges økonomiske sone kom til å bli mer enn seks ganger Norges fastlandsareal. Kystvaktas hovedoppgaver ble suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs.

For å løse de mangfoldige nasjonale oppgavene, spesielt i de store og ressursrike havområdene i nord, fikk Kystvakta helikopterbærende fartøy med Lynx helikoptre embarkert. Det var først når Kystvakta fikk embarkert helikopter at lov og orden fullt ut kunne hevdes på havet. Med krig i Europa har sikkerhets- og spenningsnivået i nordområdene ytterligere blitt eskalert.

Allerede i 2017 uttalte nestkommanderende i Kystvakta, kommandør Steve Olsen at Kystvakta er veldig svekket uten helikopter i forhold til hva den har vært tidligere. Han viste til at Kystvakta har fått mindre ressurser, hvor begrunnelsen har vært økt effektivitet som følge av de nye NH90 helikoptrene. En rasjonaliseringsgevinst i form av budsjettkutt som Olsen mener er blitt tatt ut av oppdragsgiver tre ganger uten at det er blitt levert operative flytimer med NH90. Er det slik Forsvaret effektiviserer og sparer penger?

I opposisjon i mars 2018 stilte Jonas Gahr Støre (Ap) skriftlig spørsmål til statsministeren slik: Hvilke grep vil statsministeren, som den gang var Erna Solberg, ta for å styrke den totale helikopterberedskapen i Norge og når vil det foreligge et forslag til løsning for Kystvaktens helikopterkapasitet? Samme spørsmål kan nå stilles på nytt og denne gang til Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. Kystvaktas mangel på helikopter er ikke løst. Å skylde på kjøpet av NH90 som nå er skrotet er en bortforklaring. Det er over 20 år siden Norge signerte kontrakten om kjøp av 14 NH90-helikoptre for over 30 milliarder kroner.

Regjeringen har informert Stortinget om at det er gjennomført Request For Information (RFI) for å innhente informasjon om potensielle tilbyderes mulighetsrom inkludert Rough order of magnitude (ROM) kostnader, for å løse Kystvaktas behov for helikopterkapasitet, embarkert på fartøyene. Vurderingene regjeringen har gjort viser at det er mulig å leie sivile helikopter, men at oppgavene en innleid sivil helikopterkapasitet kan løse, vil være begrenset sammenlignet med en militær kapasitet.

Etter fadesen med NH90 hvor Kystvakta, Fregattvåpenet og Hæren står uten helikopter er det et spørsmål om hvilke briller Sjef Luftforsvaret har på seg når en av vurderingene er at Kystvakta kan betjenes med sivile helikopter som operere fra baser på land. Ønsker han kystvakthelikopter tatt ut av oppdragsporteføljen til Luftforsvaret? Hva mener Kystvakta og de som er brukere av Kystvaktas tjenester om dette?

De gamle Lynx helikoptrene fløy på det meste ca. 2400 timer årlig for Kystvakta i en periode på 30 år frem til siste oppdrag 2. des 2014. Etter dette har Kystvakta med et få unntak med noen få operative seilingsdøgn med NH90 ikke hatt embarkert helikopter i operativ rolle om bord i sine fartøy.

Å redusere Kystvaktas helikopterflåte fra hva den var på åtti- og nittitallet med 6 Lynx helikopter til å benytte innleide sivile helikopter som opererer fra land er å redusere Kystvaktas totale evne til overraskelse, kontroll, tilstedeværelse og dekningsgrad med 70 %. Ved anskaffelse av nye helikopter til Kystvakta viste analysene at behovet til Kystvakta er 8 NH90 helikopter mot tidligere 6 Lynx helikopter.

Det faktum at helikopterfartøysjefen ikke skal ha kystvaktuniform er uheldig fordi han eller hun i prinsippet ikke har myndighet til å beordre fiskebåtskipperne til å gjøre klart fartøy til inspeksjon og hvilken fart og kurs som skal holdes mm. Videre må det avklares hvordan fiskeriinspektørene skal organiseres i forhold til Kystvaktfartøy og eventuelt innleide sivile landbaserte helikopter. Fiskerisonen ved Jan Mayen og store deler av Barentshavet mot grenselinja til Russland vil være utenfor rekkevidde av landbaserte helikopter stasjonert i Hammerfest. Fiskerisonen rundt Svalbard vil marginalt kunne dekkes ved et fast stasjonert helikopter på Svalbard.

I SAR-sammenheng er reaksjonsevnen til helikopter embarkert på Kystvaktfartøy vesentlig bedre og i mange sammenheng avgjørende for å berge liv, sammenlignet med landbasert helikopter. Det gir en manglende fleksibilitet å ikke ha militært utdannet helikopterpersonell som kan opptre i situasjoner som eskalerer fra fred til krise eller krig. Å være fartøyenes forlengede arm blir en floskel når man opererer fra landbaser.

Ingen annen etat i Forsvaret utfører så mange oppdrag for forskjellige departement og etater som Kystvakta. Den seiler og flyr med oppdrag for Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. For de fleste oppdrag er helikopter en «force multipler».

Tiden er nå overmoden for at brukere av Kystvaktas tjenester, offentlige etater og regionale og nasjonale politikere som er opptatt av redningstjenesten, ressurs-, miljøkontroll og suverentitshevdelse setter helikopter til Kystvakta på agendaen. Kystvakta vil være best tjent med militære og militært bemannede helikopter.

Det er ikke vanskelig å være enig med forsvarsanalytiker John Berg major (r) når han hevder at Nord-Norge må sparke liv i sine på Stortinget men først og fremst presse seg på i Forsvarsdepartementet, og i Oslo-grytas dominerende medier. Kan Nordland og Troms og Finnmark sine stortings- og fylkespolitikere enes om å jobbe for militære helikopter til Kystvakta? Alle vet at det er i prosessen frem til regjeringen fremmer forslag til Stortinget at vedtak blir til.