Administrerende direktør i Helse Nord forsøkte seg med et opplegg der styret skulle beslutte at den skulle tilbakeføres innen 1. mai 2022. Så skulle Helgelandssykehuset beslutte til hvilken lokasjon det skulle skje, men det ville ikke styret i Helse Nord vær med på. Her skulle styret i Helse Nord inn og beslutte på noe som helt klart er et indre faglig anliggende i Helgelandssykehuset. Eller det som under normale omstendigheter skulle vært det.

Det var interessant å høre på administrerende direktørs rekapitulering av årsaken til at tarmkreftkirurgien i 2020 ble flyttet fra Helgelandssykehuset Rana til Nordlandssykehuset i Bodø, uten at saken var utredet slik det skal gjøres. Ingen nye momenter kom fram, men det var vel heller ikke å forvente. Det kom heller ingen ord eller beklagelse for at dette hadde katastrofale konsekvenser for pasientbehandlingen ikke bare på Helgeland, men i hele Nordland fylke. Ikke et ord om hvilke ekstra kostnader dette hadde påført Helse Nord og Helgelandssykehuset. Det som er realitetene er at de ansatte ved sykehuset i Sandnessjøen, aktivt understøttet av politikere på Sør-Helgeland, stelte i stand et forferdelig leven som ingen ville, kunne eller turte ta tak i. Å stelle i stand bråk når verden går en imot er en innebygget del av kulturen ved sykehuset i Sandnessjøen. Dette har også smittet over på ulike politiske miljøer, og det fører til at politikken overtar for fagligheten.

Det første saksforelegget fra administrerende direktør og medisinsk fagdirektør i Helgelandssykehuset til styret i Helgelandssykehuset inneholdt ikke et eneste tall som underbygget konklusjonen om at tarmkreftkirurgien på Helgeland skulle samles til sykehuset i Mo i Rana. Noe det samme styret for øvrig hadde vedtatt for to år siden. Alle husker at den medisinske direktøren ved Helgelandssykehuset hadde med seg et ark med en tabell som viste at det var mer enn dobbelt så mange operasjonssykepleiere og intensivsykepleiere i Rana som i Sandnessjøen og brukte det som argument. Denne tabellen var kommet med i neste saksforelegg, men ikke noe mer tallmessig underlag. Dette er en veldig partiell tilnærming fordi det ble ikke lagt fram noen oversikt over legekompetansen ved de to lokasjonene. Dette gjør at saksforelegget til styret i Helgelandssykehuset blir sterkt misvisende, og når den samme informasjonen videreformidles til styret i Helse Nord blir det ikke bare sterkt misvisende, men kan også oppfattes som et forsøk på å ikke opplyse saken tilstrekkelig for overordnet myndighet.

Det faktiske forhold er at det i Sandnessjøen er en gastrokirurg som er 70 år og snart pensjonist i 100 % stilling. Så er det en som har en 10–20 % stilling, arbeider ca. en uke i Sandnessjøen per måned og som har permisjon for å drive forskning eksternt. Den tredje har ei 60 % stilling som gastrokirurg. To av disse har ikke adresse i Sandnessjøen. Å legge tarmkreftkirurgien til et sykehus med en så vidt svak bemanning er ikke i samsvar med de nasjonale retningslinjene, noe som styret i Helse Nord har vedtatt skal gjelde, men som de sannsynligvis har glemt å underrette foretakene om. Disse nevnte opplysninger er lett å skaffe seg, men ledelsen i Helgelandssykehuset har tydeligvis bevisst unnlatt å opplyse dette til eget styre og overfor overordnet myndighet. Vi vurderer dette som en regulær tjenesteforsømmelse med konsekvens at saken ikke har blitt tilstrekkelig opplyst. Den eneste forklaringen på denne dysfunksjonaliteten er at man er engstelig for bråk med det såkalte fagmiljøet i Sandnessjøen.

Engstelsen for å erte på seg et dysfunksjonelt fagmiljø i Sandnessjøen har også hatt konsekvenser for pasientene på andre områder. Vi har spesielt merket oss dette med at gynekologi og føde skal holdes feriestengt på begge lokasjonene, til tross for at man i Rana har nok personale for å holde det åpent også i ferien. Her har argumentasjonen variert over tid, fra at ingen lokasjon hadde nok folk til at dette var en sak som ledelsen bestemte. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir slapp katta ut av sekken da hun sa at man ikke kunne ha åpent hele sommeren i Rana når man ikke fikk det til i Sandnessjøen. Man var klinikkorganisert, og da måtte begge lokasjonene behandles likt. Nå viser det seg at avdelingsoverlegen for føden i Rana har sendt en klage til sykehusets ledelse. Klagen er kraftig kost. Det viser seg at den samme overlegen ikke har hatt kontakt med medisinsk direktør i sakens anledning. Man har anmodet om møte om saken uten at det har vært mulig å få til.

På spørsmål opplyser Helgelandssykehuset at klagen ikke er behandlet. Den ble sendt den 2 mars klokken 13.30 på mail. Vi venter spent på hvilken behandling saken vil få og hva denne behandlingen kan føre til. Slik det ser ut nå er årsaken til at føden i Rana må holdes feriestengt hensynet til føden i Sandnessjøen, som i motsetning til i Rana ikke har tilstrekkelig bemanning for å holde åpent. Det er en helt grotesk konsekvens av noe ledelsen ved Helgelandssykehuset har besluttet på muligens sviktende faglig grunnlag.