(Nettavisen): – Bankene stiller store krav til låntaker, men deres eget håndverk kan ikke ettergås. Reglene bør endres slik at bankene må vise interne regler og rutiner, sier Trond Lysholm til Nettavisen.

Sønnen Petter har klinefelters syndrom, og faren har derfor frontet kampen for sønnen.

Bank Norwegian fikk kritikk av dommeren for slurvete behandling av lånesøknaden.

I flere år har han kjempet mot spesielt Bank Norwegian, etter at sønnens daværende samboer, ifølge ham selv og Alstahaug tingrett, svindlet sønnen hans ved hjelp av sønnens BankID.

Nettavisen har gjennom en rekke artikler satt søkelyset på manglende rettssikkerhet rundt lånesvindel med bruk av BankID.

Juss-Buss fortalte hvordan ofre blir svindlet av mennesker i nære relasjoner, hvordan bankene godkjenner ufullstendige lånesøknader og utbetaler lån direkte til svindleres konti.

Marerittet til Trond Lysholm og sønnen startet i 2015 da sønnens daværende samboer tok opp to lån i Bank Norwegian på til sammen 95.000 kroner. Lånene ble tatt opp med sønnens BankID og utbetalt til kvinnens konto.

– Samboere klarer alltid å tilegne seg passordet hvis de går inn for det. Det samme gjelder id-brikken. At du har den på nøkkelknippet er ikke godt nok når du kommer i retten. Jeg anbefaler alle å kvitte seg med brikken, eller å låse den inn i en safe. Det sikreste er vel å ha BankID på mobilen, sier Lysholm.

Feil kontaktinfo og feil konto

I denne aktuelle saken konstaterte domstolen at:

  • Samboeren hadde tilegnet seg offerets ID-brikke og passord uten hans viten og tillatelse.
  • Kvinnen hadde brukt mannens BankID uten hans viten.
  • Kontaktinformasjonen gitt i lånesøknad tilhørte kvinnen, og ikke offisiell lånesøker.
  • Pengene ble utbetalt direkte til kvinnens konto.

Men det var ikke disse forholdene som gjorde at Alstahaug tingrett mente at den saksøkte sønnen ikke var fullt ut erstatningsansvarlig overfor Bank Norwegian. Lysholm mener systemet er feil når aktsomhetskravene til forbrukerne er svært høyt, mens det tilsynelatende ikke stilles like strenge krav til kontroll i bankene. Juss-Buss har tidligere snakket om dette i Nettavisen. 

Sjekket ikke feil inntektstall

Årsaken var at kvinnen i to lånesøknader med kort tids mellomrom hadde oppgitt helt ulik informasjon.

I den første søknaden sto det at lånesøker eide egen bolig, hadde fast jobb med 2,48 millioner i årslønn og en ekstra månedlig inntekt på 4000 kroner.

I den andre søknaden, som kom noen dager senere, ble det ikke opplyst om arbeidsforhold eller at han eide egen bolig. Årslønn var oppgitt til 158.331 kroner og ekstrainntekt var satt til null.

Retten mener at banken burde ha kontaktet låntaker personlig for å undersøke de ulike opplysningene.

– Dersom Bank Norwegian hadde kontaktet (sønnen), ville de også ha avdekket at (sønnen) ikke hadde søkt lån, står det i dommen, og kuttet erstatningsbeløpet med 50 prosent.

Retten bemerker også at det er usikkert om banken har fulgt interne retningslinjer fordi disse retningslinjene er forretningshemmeligheter og derfor ukjent.

– Tastefeil

– Hvorfor tar ikke Bank Norwegian kontakt med låntaker når informasjon gitt i lånesøknader er helt ulik?

– Som dommen forteller, var inntekten tastet inn for høy. Slike tastefeil skjer, og ble fanget opp og korrigert ved den manuelle behandlingen. Det ble også innhentet tilleggsdokumentasjon og søknaden ble ferdigbehandlet med korrekte opplysninger, svarer Kai-Morten Terning på hvorfor banken ikke kontaktet låntaker når informasjonen var ulik. Han er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian.

– Når det kommer en ny søknad tett opp til en opprinnelig søknad, blir kunden bedt om å bekrefte opplysningene i den første søknaden. Søknad på opplåning er først og fremst en ny kredittsjekk mot betalingsanmerkninger og lignende.

– Mener dere virkelig at det var en «tastefeil»?

– Vi vurderte den korrekte bruttoinntekten som 248.000 i den første lånesøknaden. Det samstemmer godt med nettoinntekten fra ligningstallene året før, sier Terning.

Henla saken

Trond Lysholm forteller at han anmeldte sønnens tidligere samboer for svindel. I politiavhør har kvinnen nektet for svindelen, og saken ble henlagt på bevisets stilling.

I forbindelse med denne omtalte sivilsaken mellom sønnen og Bank Norwegian, har Alstahaug tingrett vurdert saken og ikke funnet kvinnens politiforklaring sannferdig, men konkludert med at hun tok opp lån med saksøktes BankID uten hans viten og vilje.

Lysholm har vært i kontakt med flere banker i denne saken, og opplever at Bank Norwegian har vært tøffest å forholde seg til. Det var også den eneste banken som sønnen måtte i retten for å løse konflikten med.

– Det var ti forskjellige lån og kredittkort i ulike banker. De fleste andre la vekk kravene sine, og noen har vi betalt for å bli ferdig med saken, sier han. Lysholm mener at bankene bør sjekke kredittverdigheten til lånesøkere før de tilbyr lån og kredittkort.

Nettavisen har forsøkt å komme i kontakt med den tidligere samboeren, men så langt ikke fått svar på henvendelser.