Gå til sidens hovedinnhold

Har ytringsfrihet blitt spinnvilt, Jensen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sitt apropos-innlegg «Den spinnville ytringsfriheten» av 23 januar i papirutgaven av AN, tar redaktøren blant annet til orde for at det tidvis virker som om det hersker fullstendig forvirring rundt retten til å si eller mene hva man vil, og at det i alle fall kan virke sånn etter en rask, digital spasertur inn i internetts debattsfære.

Først skal jeg stille redaktøren et spørsmål: Er det debattsidene til AN redaktøren her sikter til?

For å ta dette med redaktørens oppfatning av at det tidvis hersker fullstendig forvirring rundt ytringsfrihet og hva ytringsfrihet er, så kan jeg anbefale redaktøren Reidun Kjelling Nybøs kronikk «Elsk uenigheten!» som sto på trykk 18 mai i 2018.

Den kan leses her:

https://www.an.no/bodo/politikk/bolig/elsk-uenigheten/o/5-4-767777

At kronikken sto på trykk dagen etter feiringen av vår grunnlovsdag, var nok sikkert ikke helt tilfeldig.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet i Grunnlovens § 100 og i flere av de internasjonale eller regionale menneskerettstraktater som vi er tilsluttet. Av disse har Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 størst praktisk innflytelse.

Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 gir privatpersoner rett til ytringsfrihet. Denne rettigheten er også norsk lov, jf. lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett 21 mai 1999 nr. 30 § 2.

I Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 står det følgende:

«Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og formidle informasjon og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak»

Videre står det blant annet følgende:

«Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlig trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet».

http://flyktning.helsekompetanse.no/sites/flyktning.helsekompetanse.no/files/EMK.pdf

Etter Grunnloven og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon, må inngrep i ytringsfriheten ha en hjemmel i lov.

Grunnlovens § 100 sier følgende:

«Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken,

demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov».

«Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelser».

«Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter».

«Enhver har rett til innsyn i statens og kommunens dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og andre tungtveiende grunner».

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

Når redaktøren nevner vår statsminister i sammenhengen med den spinnville ytringsfriheten, så er det interessant at statsministeren støttet utestengingen av Trump fra Twitter.

https://www.nrk.no/nyheter/stotter-utestenginga-av-trump-1.15321495

I så måte er det også interessant at partilederen for Arbeiderpartiet mente at Twitter ikke burde utestengt Trump.

https://finansavisen.no/nyheter/politikk/2021/01/09/7606037/store-mener-twitter-ikke-burde-utestengt-donald-trump

Redaktøren sier i sitt apropos-innlegg at « ... begrepet ytringsfrihet, som jeg er veldig glad i, er egentlig nokså enkelt: Det betyr at man har rett til å ytre seg slik en vil, men også at en er ansvarlig for sine ytringer».

Hvilke ytringer er det redaktøren mener det ikke tas et ansvar for?

Videre sier redaktøren følgende: «Enkelte ytringer er sågar straffbare».

Det vil være interessant om redaktøren også kunne utdype nærmere hvilke ytringer som i tillegg er straffbare og som avisa er redd for å publisere.

Når redaktøren nevner Qanon så regner jeg med at selve navnet til en journalist, som skriver en artikkel om Trumps vennlighetshandlinger overfor privatpersoner, ikke er en straffbar ytring selv om journalistens navn knyttes til Qanon-nettverket?

Jeg skulle tro at det vil være like enkelt for redaktøren å skille mellom sak og person som det vil være for redaktøren å skulle legge til rette for en ytringsfrihet som innebærer at folk har rett til å ytre seg slik en vil selv om man samtidig personlig står ansvarlig for sine ytringer.

I sin artikkel «Uriktig, Mårtenson» i Klassekampen av 8 oktober 2020 sier Vilde Tennfjord blant annet følgende:

«Straffeloven § 185 utgjør en begrensning i ytringsfriheten. Straffansvar kommer først på tale etter at en eventuell ytring har blitt framsatt. Det har sammenheng med at vi i Norge har et nærmest absolutt forbud mot forhåndssensur. Vi praktiserer ytringsfrihet under ansvar, og slik må det også være for at vi skal ha et velfungerende demokrati og for at både samfunnet og vi som enkeltindivider kan utvikle oss».

Videre sier artikkelforfatteren følgende:

«Hva som er en hatefull ytring i Straffeloven § 185 sin forstand må avgjøres i lys av ytringsfriheten slik den følger av vår Grunnlov og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. I kjernen av ytringsfriheten er ytringer av politisk karakter eller av offentlig interesse. Det er derfor trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer. Kun sistnevnte kan rammes av bestemmelsen om hatefulle ytringer. Religiøse følelser kan være knyttet til den enkeltes identitet, men så lenge ytringen (herunder symbolbruk) ikke kan forstås som hat mot en eller flere personer på grunn av deres religion, er den ikke straffbar etter § 185».

Hele artikkelen kan leses her for dem som har abonnement på Klassekampen:

https://klassekampen.no/utgave/2020-10-08/debatt-uriktig-martensson

I redaktørens apropos-innlegg står det følgende med fete bokstaver:

«Vi i pressen har et ansvar for sannhetsgehalten i det som kommer på trykk. Det er et ansvar vi ikke alltid tar alvorlig nok».

Kanskje det da er på tide at avisa virkelig begynner å ta sitt ansvar alvorlig?

En avis som Avisa Nordland bør stå fram som et godt eksempel i kampen for å beholde vår ytringsfrihet som forfedrene våre har kjempet og ofret sine liv for istedenfor å forsøke å kneble ytringsfriheten.

Kommentarer til denne saken