Gå til sidens hovedinnhold

Har MDG gitt opp å velgerne i nord, og vil rendyrke sin storbyprofil?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

De Grønne er i ferd med å bli en politisk maktfaktor, i stadig flere byer og land. Men ikke i Nord-Norge.

De Grønne sitter i Sveriges regjering, og kan i løpet av kort tid få den tyske kansleren. De er med på å styre Oslo - og Bodø - men i Nord-Norge mer generelt er partiet en parentes.

Det vises igjen i den seneste målingen til NRK som presenteres i dag. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ligger under sperregrensen i de tre nordligste fylkene, og i Nordland får de ikke støtte fra mer enn 1,5 prosent av velgerne. Det er brutalt for et parti som på landsbasis har ligget rundt 4,5 prosent over lang tid.

Dette er også klart lavere enn ved valget i 2017, som heller ikke gikk særlig bra for MDG i nord. I mellomtiden har stadig flere av oss fått øynene opp for de enorme klimautfordringene verdens står overfor.

Svært mange velgere svarer da også at miljø er viktig for dem når de skal finne et parti å stemme på. Likevel sliter altså MDG tungt på meningsmålingene i Nord-Norge, og går mot nok et svært skuffende resultat.

Selv drømmen om et utjevningsmandat er syltynt, og noe eget mandat kommer de garantert ikke til å få.

Dette står i skarp kontrast til utviklingen på nasjonalt plan. Partiet har lenge ligget over sperregrensa og ligger pr nå an til å få ni stortingsrepresentanter.

Det vil gi partiet et solid nasjonalt gjennomslag, slik det fikk det i svært mange kommuner i 2019. Bare ikke i Nord-Norge.

Det er antakelig to hovedforklaringer på at MDG sliter med oppslutningen i Nord-Norge, bortsett fra i Tromsø og Bodø der de gjorde svært gode kommunevalg sist.

Det ene er nettopp det; MDG gjør det klart best i byene og oppfattes av mange velgere som primært et byparti. Den andre er at partiet for mange fremdeles framstår som et én-saks-parti, med lite å by på når det ikke handler om klima og miljø.

MDG har i Bodø bystyre vist at det har et mye bredere grunnlag enn det, men dette er noe velgere i andre kommuner ikke har sett noe til, ei heller på nasjonalt plan.

Når det gjelder bypreget handler svært mye om samferdsel. Der framstår MDG til tider ikke bare som et byparti, men som et trikkeparti.

En ting er ønsket om stadig dyrere drivstoff og avgifter på flyreiser - mange nordlendingers svar på trikken - i forbindelse med Nasjonal Transportplan sa partiet plutselig også nei til både «Ny by - ny flyplass» og utbedring av E6 gjennom Sørfold.

Begge prosjekter som relativt raskt vil løse prekære lokale transportutfordringer. Som erstatning løftet man fram Nord-Nord-Norgebanen, et prosjekt som i beste fall står ferdig om 30 år.

Det er så man kan lure på om MDG har gitt opp å få flere velgere på bygda, og vil rendyrke sin storbyprofil foran dette valget.

Rent valgtaktisk kan faktisk det være smart. Da Aftenposten i vår målte hvilke saker velgerne er opptatt var skillet mellom by land klart størst når det gjelder to saker; miljø og distriktspolitikk.

Dobbelt så mange i Oslo er opptatt av miljø som i distriktsnorge. For distriktspolitikk er det omvendt; knapt noen storbyvelger bryr seg om den saken.

MDG kan også trøste seg med at målinger viser at unge velgere både er mer ideologiske og mer miljøopptatte enn eldre. Blant de under 30 år fikk faktisk «miljøpartiene» MDG, SV og Venstre 30 prosent av stemmene i 2017.

Og bygdeungdommen er jo i stor grad allerede i ferd med å flytte til byen.

Så MDGs nordnorske problem kan løse seg selv med tiden. Skulle partiet derimot ønske å gjøre noe med det på kort sikt, kommer de ikke unna å prøve å utvikle en grønn distriktspolitikk.

Det kan kanskje til og med gi dem plass i flere distriktskommunestyrer, slik at de får vist fram andre sider av sin politikk også.

Hvis ikke kan det grønne gresset i den nordnorske motbakken bli sleipere og sleipere, og tyngre og tyngre å forsere.

Kommentarer til denne saken