Den 29. oktober arrangerte Kvinnenettverket Noor, i samarbeid med Batteriet Nord-Norge, Bodø 2024, og sju andre frivillige organisasjoner som representerer innvandrerbefolkningene i Bodø en minikonferanse «Our story is your story – selvutvikling og samtilhørighet gjennom frivillig arbeid». Vi arrangerte denne konferansen i anledningen frivillighetens år 2022, og i anledningen FN-dag og internasjonale uke. Vårt ønske var å synliggjøre frivillige innsats som gjøres av innvandrerbefolkningene, samt å inspirere flere personer, særlig unge og nye innflyttere til å engasjere seg og dermed være med på det flotte flerkulturelle fellesskapet i Bodø. Vi ønsket at konferansen skal være en åpen fest for å feire frivillige engasjement og mangfold.

Vi ønsket selvsagt å invitere det offentlige Norge til konferansen, særlig dem som har ansvar for eller jobber med integrering og mangfold. Det inkluderer forskjellige kommunale, regionale og statlige instanser, og en rekke politiske partier. Til sammen sendte vi ut 43 invitasjoner. Det gjorde vi i god tid før konferansen. Skuffelsen ble stor da det var få av de inviterte som kom til konferansen, med unntak av et par representanter fra fylkeskommunen, et par fra kommunen og én representant fra Bodø Arbeiderparti. Mange svarte ikke invitasjonen. Flere ga oss tilbakemeldinger om at konferansen var veldig interessant og viktig, men fordi den var planlagt på en lørdag måtte de takke nei for de vil prioritere familie. Vi setter pris på at disse personene svarte på vår invitasjon, men slik tilbakemelding stikker i hjertet. Konferansen er basert på og handler om frivillig arbeid. Vi er mange som har brukt utallige timer helt fra planleggingsarbeidet startet i mai. Alt ble gjort i vår fritid. Har ikke vi familie å prioritere?

Det er særlig sårende at slike meldinger kom fra de instansene som forventer at vi innvandrerorganisasjoner skulle bidra til integreringsarbeid og som stadig inviterer oss til slikt samarbeid. Det er instansene som til og med finansierte eller tildelte oss tilskudd for å drive med frivillig integreringsarbeid, ved å bruke av vår fritid.

Regjeringens nye integreringsstrategi om «hverdagsintegrering» forutsetter at frivillige organisasjoner, inkludert oss organisasjoner som representerer lokale innvandrerbefolkningene skal spille en enda større rolle i integreringsarbeid. Ja, vi bidrar gjerne. Men ansvaret ligger fortsatt i det offentlige systemet. Det er deres ansvar å få samarbeidet med oss frivillige organisasjoner til å fungere. Vi forstår at enkelte måtte ta hensyn til familien på fritiden. Men når flertallet ikke kom av antakeligvis den samme grunnen, er det et problem som ligger på systemnivå.

Vi spør derfor, på hvilke premisser skal vi innvandrerorganisasjoner og det offentlige Norge samarbeide om integreringsarbeid? Hver gang vi inviteres til samarbeid stiller vi opp, av og til måtte vi bruke vår vanlig arbeidstid for å tilpasse den offentlige virksomhet. I forrige uke arrangerte IMDi en regional integreringskonferanse i Bodø, på en vanlig arbeidsdag. Tema var nettopp «hverdagsintegrering». Mange innvandrerorganisasjoner hadde sine representanter til stede og flere bidro med innlegg. Det var de samme organisasjonene som arrangerte «Our story is your story» – vi møtes igjen på IMDis konferanse. Her møtte vi mange av de personene som vi inviterte til vår egen konferanse, men de fikk ikke høre «our stories». Det er på tide at det offentlige systemet tenker på hvordan dere legger til rette for samarbeid og på hvilken måte dere skal samarbeide med oss. Fleksibel arbeidstid og avspasering fins på mange arbeidsplasser. Eller dreier dette seg kanskje om et problem som prioritering? Det vi trenger er ikke bare tilskudd, men også interesse, anerkjennelse, respekt, og ikke minst likeverdig partnerskap. Det er våre premisser til å delta i samarbeid rundt integrering- og mangfolds spørsmål!

Vi kan også spørre på hvilke premisser vi snakker om og forstår ordet «integrering». Hver gang vi var invitert til et samarbeid opplevde vi vanskelig til å takke nei, nettopp fordi vi er en organisasjon som representerer innvandrerbefolkningene og vi er redd for at dette kan bli tolket som manglende vilje for å bli integrert. På den andre siden blir vi ofte skuffet når vi har arrangementer og det er få fra det offentlige Norge som viser interesse. Det er ikke bare vi Kvinnenettverket Noor som kjenner denne frustrasjonen, men flere andre organisasjoner. Vi møter klart et sammensatt ujevnt maktforhold når vi deltar i samarbeidene rundt integrering: både som frivillig (vs. det offentlige) og som representant for minoritetene (vs. det norske majoriteten).

Dere gikk glipp av mye kunnskap som kunne vært god å ha med videre i inkluderings- og mangfoldsarbeidet. I konferansen «Our story is your story» hørte vi blant annet historien fra de første innvandrerorganiseringene i Bodø gjennom Internasjonalt Senter i 90 tallet, til de over 20 flotte ulike innvandrerorganisasjonene vi har i dag. Nestleder i Kvinnenettverket Noor delte sin historie fra flyktning i voksen alder til lederrolle i karrieren sin for å belyse hva frivillig arbeid betyr for selvutvikling. Vi avsluttet dagen med superinteressant aktivitetsbasert gruppearbeid, hvor alle deltakerne fikk mulighet til å komme med sine egne fortellinger eller perspektiv om frivillig arbeid, identitet og tilhørighet ved bruk av tegning, farger, dans og teater forestilling. En deltaker skrev at hun ble inspirert og fikk ny motivasjon til å ikke gi opp og håper at en dag hun kan stå på scene og fortelle om sin historie. Vi takker alle de 57 deltakerne som gjorde dagen til en inspirerende for oss alle.