Jeg er pårørende og verge til demens-pasient på et av sykehjemmene i Bodø. Dine uttalelser skremmer meg, Astrid Olsen – at det som kommer frem i Brennpunkt, ikke skjer i Bodø. Det er enda verre å lese at du har sittet i brukerrådet i 20 år! Har du sovet i de 20 år og satt på en rosa sky?

Foreslår at du jobber på et sykehjem i minst en måned og så får du se hvordan forholdene er. Det er alt for lite personale i avdelingen der «min» demens-pasient er. Alle pasientene på sykehjemmene er sterkt pleietrengende og trenger hjelp til alt. Hvis en av pasientene i avd. trenger hjelp av de to ansatte – noe som ofte skjer – det har jeg sett ved selvsyn, så må de andre pasientene låses inne, for at de ikke skal forsvinne ut av sykehjemmet.

Statsforvalteren i Nordland har godkjent at «min» demens-pasient kan låses inne. Dette bla. for sikkerhet og jeg som verge har også godkjent dette. Jeg har rett og slett ikke noe valg. «Min» demens-pasient har tidligere stukket av fra sykehjemmet. Vi har lest i avisene om pasient som frøs i hjelp ute på altanen på et sykehjem – har du glemt de stygge sakene, som er referert i media? Det er flere saker – men ikke alle er referert i media. Flere av de ansatte får munnkurv, når noe skjer ureglementert. Dette har jeg fått referert fra ansatte.

De ansatte på sykehjemmet løper, jobber og gjør så godt de kan. Flere har ikke kompetanse til demens-sykdommen. Det er vel en grunn til at sykehjemmene ikke får tak i kompetente ansatte? Dette gjelder også hjemmetjenesten i Bodø, som jeg har erfaring med over mange, mange år.

Du uttaler at det er kun tre klager gjennom de 20 årene. Er ikke det i seg selv noe rart med? Som verge og pårørende har jeg i perioder ikke hatt overskudd til å klage. Men jeg har klaget utallige ganger til hjemmetjenesten og nå til sykehjemmet. Min situasjon er ikke unik – vi er mange som klager! Hører ikke du disse klagene? Hvorfor lytter du ikke til de som kjenner hverdagen for eksempel hovedtillitsvalgt for sykepleierforbundet eller tillitsvalgte i Bodø.

At du avviser de som kjenner hverdagen, bekrefter at du har ikke peiling!! Alle forstår at når det kuttes på midler, må det kuttes på den største kostnaden: personalkostnader. Mange av dagens 80-åriger har «gull-pensjon» dvs. det betales godt for en sykehjemsplass – 85 % av pensjonen. Dette gjør «min» demens-pasient som betaler kr 36 412,- pr måned for sin plass. I tillegg oppfordres vi til å betale kr 300,- pr måned direkte til sykehjemmet til «sosialkonto». For at «min» demens-pasient skal få komme seg ut, har jeg leid et firma som går tur med «min» demens-pasient eng. i uken – det koster 650 kroner pr gang.

Foreslår at du leser «Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre« . En tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den er langt fra slik det er i Bodø kommunes sykehjem. Hvordan kan jeg uttale meg? Jo fordi jeg kjenner ett av sykehjemmene i Bodø altfor godt. I tillegg har jeg flere som har «sine» på andre sykehjemmene og det er samme leksa der.