Gå til sidens hovedinnhold

Hamsun igjen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hamsun blir vi visst aldri ferdig med. Nylig hadde «En Anonym Hamsunleser» et større innlegg i AN der han avslører Hamsuns «kodespråk».

Jeg oppfattet det først som et forsøk på parodi over litteraturanalyse, men det gikk jo etter hvert opp for meg at vedkommende virkelig hadde sett lyset! Et kjent Hamsunsitat: «Ravgalt inntil kunst!» rinner meg i hu. At skribenten ønsker å være anonym kan jeg forstå. Han ble etter hva vi skjønner inspirert av Ståle Dingstads artikkel i Morgenbladet 15. april i år. SD er jo ingen smågutt akkurat. Han har slaktet og partert Hamsun i en årrekke med artikler og bøker og ser det visst som sin livsoppgave å tråkke denne mannen så langt ned i søla til han helt forsvinner. Livsoppgaver trenger vi alle, men jeg tror nok at Hamsun overlever både Dingstad og «Hamsunleser. Det er med han som med Hemingway: Begge ser ut til å være udødelige på tross av sine ideologiske og menneskelige svakheter. Gud gi at vi alminnelige mennesker ikke er enda verre.

Å lese «Hamsunleser» er en sann fryd. Jeg er stum av beundring for hans skarpsindighet. Eksempelvis fargen hvit og dens symbolkraft stillet opp mot andre og mørkere farger. Hamsun var nazist allerede i 1903, ettersom han beskriver en tsjerkessisk kriger kledd opp med hvite bukser og brun burnus- som «Hamsunleseren» kobler med et akronym for et tysk hovedkvarter i 1943. Hele krigerens utrustning forteller om Hamsuns sympati for Hitler omtrent 35 år før verden hadde hørt om han. Hvitt forbindes med lyset og dagen, svart med mørke og natt. Det er faktisk flere forfattere enn Hamsun som har oppdaget dette.

Å gi seg til å kommentere alle de «symbolene» «Hamsunleseren» lister opp vil være meningsløst og fullstendig bortkastet trykksverte. Men en meget vesentlig ting skal jeg gi «Hamsunleseren» aldeles rett i: Litteraturanalyse er ikke hans felt. Jeg ser likevel virkelig fram til hans analyse av «Pan». «Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet titt originalest» sa Ibsen. Imens får vi andre lese Hamsun i vår uforstand og skamme oss over manglende evne til å tolke alle de nazistiske symbolene vi ikke har evner nok til selv å se. Og når «Hamsunleseren» er ferdig med Hamsun, (det vil antakelig ta noen tid) kan fortsette med Petter Dass. Der er det rikelig analysemateriale.

For øvrig synes jeg nok at «Hamsunleser» burde gi oss gleden av å kjenne hans identitet.

Unnskyld den nazistiske z-en i navnet mitt. Den skriver seg fra min oldefar. Han var nok nazist allerede rundt 1870, det skjønner jeg nå. Dermed slår han Hamsun med ikke mindre enn 30 år!

Kommentarer til denne saken