Å slå sammen to kommuner er aldri lett. Særlig ikke når avstandene er store, og det ligger en bred fjord mellom kommunens to hoveddeler. Det får nye Hamarøy kommune nå merke til fulle.

Striden står om lokaliseringen av et nytt helsehus. Det skal være for hele kommunen, men kan bare ligge på ett sted; Oppeid eller Drag.

Det er der det bor flest folk, og det er dit kommunikasjonene er best, både for de fra det stedet som ikke får helsehuset, og for dem som bor andre steder i kommunen.

Så langt er det en type lokaliseringsstrid som er velkjent fra mange kommuner. Det som gjør saken ekstra betent er sammenslåingen og den politiske prosessen i etterkant av dette.

Ved valget til det første kommunestyret i nye Hamarøy gjorde politikere fra gamle Tysfjord kommune det ekstremt godt. De fikk 12 av 17 plasser, og flertall i alle kommunestyregrupper bortsett fra Aps der de sitter to fra hver av de gamle kommunene.

Ja, Drag alene (9) har flere i kommunestyret enn resten av kommunen (8) til sammen.

Det skyldes en meget vellykket mobilisering, både i partienes nominasjonsprosesser og blant velgerne. Ikke minst i Høyre, der kumuleringer førte to kandidater fra Drag forbi en kumulert fra Hamarøy og rett inn i kommunestyret.

Dette er helt legitimt politisk arbeid, og det er lett å forstå at innbyggere som skal ut av en kommune og inn i en ny er mer opptatt av å kunne påvirke den prosessen enn de som alt bor i kommunen.

Men et kommunestyre skal ivareta hele kommunen, og med Tysfjord-sidens suksess følger det også et ansvar; å gjøre alt de kan for å berolige innbyggerne i gamle Hamarøy om at de også vil ivareta deres interesser.

Da kommunestyret nedsatte et utvalg for å vurdere blant annet lokalisering av helsehuset skjedde det stikk motsatte. Alle tre i utvalget kommer fra gamle Tysfjord og de to som kommer fra Drag har alt sagt at de ønsker å legge helsehuset dit.

Det er mange grunner til skjevheten i utvalget, ikke minst sprekker innad i posisjonen, men den skjeve sammensetningen er uansett like dårlig politiske håndverk som man utviste godt håndverk før valget.

Reaksjonene har da heller ikke latt vente på seg. Et innbyggerinitiativ med røtter i gamle Hamarøy krever at utredningen stanses, og at Statsforvalteren ser på saken. AN skal ikke ha noen mening om hvor helsehuset skal ligge, og ett sted vil uansett føle seg som en taper.

Men innbyggerne i Hamarøy er nødt til å finne en måte å leve sammen på også etter denne striden, og det blir vanskelig om flertallet bare presser på og overser protestene.

Her kreves det bedre dialog og en bedre prosess, og ballen ligger hos dem som kom fra Tysfjord.