Troen på Gud har endret seg det siste tiåret, også i nord. Mange nordlendinger går rundt med det jeg vil kalle en hjemmelaget gud. Vi har tegnet oss et gudsbilder som er formet av tidligere erfaringer til mor og far og andre som sto oss nær som barn.

Mange av oss vokste opp med den strenge og dømmende guden som vi møtte i forsamlingen og kirken. Alt var synd, i hvert fall det som var morsomt! Og denne guden har fulgt oss gjennom hele livet. De klarer ikke å glemme den overvåkende far som ikke kunne vise omsorg og kjærlighet!

Dette burde forundre oss. Vi ber «Fader vår» selv om vi i de siste årene også kan tenke oss Gud som mor. Vi er ikke alltid klar over at vårt bilde av Gud i så stor grad er preget av hjemmet vi er vokst opp i, ja vi forveksler vår hjemmelagede gud med Vårherre.

Jeg har som prest møtt mange som har lite positivt gudsbilde. Og redselen for å komme til helvete blir de ikke kvitt. Det blir ikke plass til en kjærlig og omsorgsfull gud. Derfor er det viktig at prester og predikanter legger vekt på noe helt annet enn dommen.

Men mange nordlendinger vil nok fremdeles leve med barndommens gudsbilde, dessverre. De fleste av oss er vokst opp med « ros for godt» og «ris for dårlig.» Dette syn preger også langt på vei vår gudstro. For mange er den hjemmelagede gud hard og streng. Hvis vi mottar kjærlighet og omsorg blir vi enten mistenksomme og lurer straks på hva vi må yte i gjengjeld. Og hvis vi opplever noe godt, føler vi straks at vi må «betale regningen.» Guds omsorg og kjærlighet gjelder andre, ikke meg. For til meg stilles det strenge krav. Og min hjemmelagede gud er den dømmende og straffende!

Det er ingen lett oppgave å få skilt vår hjemmelagede gud fra Jesu Kristi far. Enkelte som sitter fast med sin hjemmelagede gud, formet i et strengt oppvekstmiljø, sliter og har psykiske problemer.

Kanskje vi eldre også er i ferd med å stole mer på Vårherre enn den hjemmelagede guden. For verden har blitt en annen! Og de er heldigvis svært få som opplever pandemien som Guds straff. Men Gud er kjærlighet, nærværende og lider med alle som sliter og er redde. Dette bør i større kommet fram gjennom prekenene søndag formiddag. For Jesus viste oss hvem Gud er, en som kjærlighet og vil oss vel!