Gå til sidens hovedinnhold

Grunnloven og valget

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er nedfelt i Grunnloven at et grunnlovsforslag må være innlevert minst et år foran et stortingsvalg. Hensikten med dette er at da vil potensielle kandidater til stortingsvalget og velgerne ha tid til å sette seg inn hva et slikt grunnlovsforslag vil innebære og om de er for eller imot det aktuelle grunnlovsforslaget.

Det er også lovfestet at et innlevert grunnlovsforslag skal det stemmes over i løpet av de tre første årene av neste stortingsperiode. Dette betyr at de kandidatene som nå blir valgt inn på Stortinget, vil komme til å stemme ja eller nei til de grunnlovsforslagene som er blitt innlevert denne gangen. Dette innebærer igjen at det er velgerne i dette stortingsvalget, som avgjør hvilke av de grunnlovsforslagene som er fremmet denne gangen, som eventuelt kommer til å bli vedtatt. Denne tanken er den mest sentrale delen av det om blir omtalt som grunnlovens ånd og blir betegnet som folkesuverenitetstanken – at det er folket som i et valg er de som til syvende og sist bestemmer.

Denne gangen ligger det blant andre innlevert et grunnlovsforslag som går ut på å skrive inn i grunnloven at samene er et urfolk. Dette i betydningen «indigenous peoples». Dersom dette grunnlovsforslaget blir vedtatt, innebærer dette at det er blitt grunnlovsfestet at de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er for «indigenous peoples» å regne.

Men hva mener de kandidatene som er ført opp på stortingsvalglistene om dette grunnlovsforslaget? Vil de stemme ja eller nei til forslaget om de blir valgt inn på Stortinget? Det vet vi svært lite om.

Om kandidatene har respekt for Grunnlovens ånd, vil de føle seg forpliktet til å fortelle oss velgere hva de vil stemme. Den kandidaten som ikke har gjort seg opp en mening om dette og/eller ikke vil fortelle hva han eller hun vil stemme, har ingenting på Stortinget å gjøre. Dette fordi at da utviser de en temmelig sterk forakt for Grunnlovens ånd. Min oppfordring er at en spør kandidatene til stortingsvalget om de vil stemme ja eller nei til nevnte grunnlovsforslag.

Dette betyr også at den som stemmer på en kandidat som er for at dette grunnlovsforslaget, eller ikke vil fortelle hva han eller hun vil stemme, er medansvarlig om dette grunnlovsforslaget blir vedtatt. Det er akkurat dette som er kjernepunktet i den demokratiske ide. Velgerne har et ansvar i et stortingsvalg. Det nytter ikke å komme etterpå å rive kjeft om en har vært med på å sende på Stortinget en kandidat som stemte ja til et grunnlovsforslag som en ikke vil at skal bli vedtatt.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.