Gå til sidens hovedinnhold

GRØNT SKIFTE UTEN KRAFT?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sosialistisk Venstreparti (SV) har malt seg inn i et grønt hjørne. Partiet vil ha et rettferdig grønt skifte. Et skifte som vil kreve henimot enn fordobling av Norges kraftproduksjon innen 2050. Men partiet er uten svar på hvor denne nye krafta skal hentes. En slik politikk er ei sikker oppskrift for å skape økt politikerforakt.

Grønn Ny Deal

Det er SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes som har leda arbeidet med partiets plan for det grønne skiftet som ble presentert i denne uka. I planrapporten retter han sviende kritikk mot regjeringa og de andre politiske partia for å mangle handlekraft for å nå klimamåla.

«Vi må gjøre det som skal til for å realisere klimamålene, koste hva det koste vil.», skriver han i rapporten. Og fortsetter med å fortelle at «vi må ta i bruk alle verktøy vi har til rådighet.»

Men etter å ha lest rapporten, må det bare konstateres at SV sitter i glasshus når de svinger svøpen over de andre partia. For man leiter forgjeves i planen etter de tiltak som må gjennomføres for å skaffe oss den nødvendige nye krafta.

Fornybar energi

At det er nødvendig med meir kraft, erkjennes i planen. «For å fjerne fossil energi og erstatte oljeutvinningen med annen industri må vi bruke mer kraft», står det i rapporten. «Vi må bygge ut fornybar energi», kan vi også lese.

Men når det kommer til hva som skal «bygges ut», har skodda senka seg over SV-planen.

For vannkraft som gir naturkonsekvenser, vil ikke SV vite av. Og partiet sier nei til å bygge ut vindkraft på land.

I praksis har dermed SV låst ned i egen verktøykasse de to viktigste tiltaka for å skaffe meir fornybar energi. Og det skjer etter at man like i forkant har utbasunert sin sterke vilje til nettopp å ta i bruk alle verktøy som man har til rådighet.

SVs nestleder går ikke av vegen for å skryte uhemma av egen plan:

«Som en kontrast til luftige klimamåldebatter er denne plan nesten pinlig konkret».

Men hvor konkret er en plan som ender opp med dette «handlekraftige» forslaget:

«Lage en helhetlig klima- og energiplan som sørger for at vi både når klimamålene og dekker energibehovet i framtiden.»

En plan om å lage en ny plan. Slikt smaker det virkelig fugl av.

Vindkraft på land

«Den politiske omkostningen ved å faktisk levere på målene er for stor, det rokker for mye ved den gamle ordenen. Det enkleste er å se bort.»

Slik beskriver Torgeir Knag Fylkesnes situasjonen. Det er en beskrivelse det er lett å slutte seg til. Men det er også en beskrivelse som dessverre er pinlig dekkende for SVs egen holdning når det kommer til vindkraft på land.

Utbygging av vindkraft på land var en gang et flaggskip i SVs miljøpolitikk. Det var ikke tilfeldig at SVs eget arbeidsprogram hadde ei forside som var pryda med en vindturbin. På Stortinget sto SV fremst i rekka av politikere som ivra for å få innført grønne sertifikater for å få fart på vindkraftutbygginga.

Når det så endelig lykkes å få vind i seila for vindkraftutbygginga, viser det seg at SV blåser overende så snart det kommer litt motvind. Da blir plutselig «den politiske omkostningen ved å faktisk lever på målene for stor». Da ser også SV bort.

SV er ikke aleine om å mangle politisk ryggrad i vindkraftdebatten. Over heile den politiske fjøla har det vist seg å mangle politisk mot. I stedet for å stå oppreist om det blåser litt, har partia opptrådt som forskremte høns.

Vindkraft er framtida

I ekspertgrupperapporten Prosess 21 blir vindkraft på land blir potensialet for vindkraft på land beskrevet slik:

«Det er vindkraft (landbasert) som har det beste potensialet. Per i dag er det meldt inn og konsesjonssøkt over 40 TWh med vindkraft. Vindkraft i Norge har lavere utbyggingskostnader enn de fleste andre produksjonsteknologier i EU – mesteparten av potensialet over vil kunne realiseres med kraftpriser under 30 øre/kWh. Vindkraft har for øvrig den gevinsten at det blåser mest om vinteren når prisene er høyeste, vi får med andre ord mer effekt når vi trenger det mest. Til slutt har vindkraften en utrolig velegnet støttespiller i magasinbasert vannkraft. Vannkraften gir oss en fleksibilitet og kortsiktig forsyningsevne de fleste andre land ikke har. Vi har dermed et utrolig viktig potensial i Norge: vindkraft som kan fases inn i markedet uten at det må suppleres med dyr balansekraft.»

Det er smått utrolig at et parti som definerer seg som et miljøparti, med åpne øyne gjør som strutsen; stikker hauet i sanda og nekter å ta i bruk dette potensialet for utbygging av fornybar energi.

Det er å gå bakvendt inn i framtida å stelle seg slik.

Kommentarer til denne saken