Under valgkampen uttrykte Jonas Gahr Støre at «Vi skal leve av klimaet!». Mange var det nok som lurte på hva som skjulte seg bak denne frasen – vi visste jo at enkelte i klimaindustrien tjente store penger på CO2-fangst og vindkraft, og at alt dette ble subsidiert med penger fra fellesskapet. Så hva mer kunne det være? Like før Ukraina-krigen var Jonas i Brüssel og foreslo «strategisk partnerskap med EU». Jonas uttrykte at «EU vil ikke klare den grønne given uten Norge»! – og videre at «Håpet er at Norge nå skal få status som strategisk partner for europeerne når EUs grønne giv skal settes ut i livet»!

Så langt har regjeringen blinket seg ut seks områder for samarbeidet:

- Batterier

- Hydrogen

- Fangst og lagring av CO2, såkalt CCS

- Karbonfritt stål

- Karbonfritt aluminium

- Sirkulærøkonomi

Vi vet at regjeringen går for en batterifabrikk i Mo i Rana, og en hydrogenfabrikk i Narvik. Hvordan regjeringen ser for seg et samarbeid med EU for disse prosjektene er uklart. Statoil forkastet for ca. 13 år siden produksjon av hydrogen fordi de ikke fant det lønnsomt. Vi må derfor forvente at dette prosjektet må subsidieres av fellesskapet.

Jeg tviler på at EU ønsker å delta i et CO2-fangst prosjekt til mange milliarder og som er uten betydning for planetens klima (96% av CO2 i atmosfæren styres av naturen selv).

Hva regjeringen legger i begrepene «karbonfritt stål» og «karbonfritt aluminium» vet jeg ikke – men regner med at det har med reduserte CO2-utslipp under produksjonen å gjøre.

Med dette utspillet fra regjeringen er det åpenbart at hensynet til EU kommer foran hensynet til nordmenn når det gjelder et område som strømpriser. Vi kan derfor ikke forvente nye forhandlinger på dette området. Etter det nevnte møtet med EU sa Støre: «Det er ikke snakk om å avgi suverenitet eller knytte seg til noe vi ikke har full kontroll over». Så slik ser han på dagens situasjon!

Og så kan man spørre: Hva må til for at norske politikere stiller seg tvilende til påstanden om at klimaendringer skyldes påvirkning av «livets gass, CO2», og erkjenner at klimaet styres av av faktorer som ikke kan kontrolleres av mennesker? Kan det tenkes at vi en gang i fremtiden vil ha politikere som har senket skuldrene når det gjelder klima, og heller konsentrerer seg om viktigere ting i samfunnet?