Anne Grenersen berører temaet i sitt Apropos 29.4. Hun er fortørnet over at SIAN skal bli nektet å uteske sitt hat og provokasjon overfor muslimer i Norge. Og hun intellektualiserer sitt innlegg med å påpeke at dette har SIAN sin fulle rett til å gjøre.

Jo, fordi å stå frem offentlig og tråkke på andres tro og verdier, til og med brenne deres hellige bok, koranen, er i full overensstemmelse med rettighetene til ytring. Og det er i hvert fall ikke hatkriminalitet, men en politisk markering som altså er lovlig.

Vel, lovens bokstav setter grenser for uønsket atferd, men er et dårlig verktøy for å håndtere moralske og verdimessige spørsmål. Hvordan vi forholder oss til våre medmennesker, oppdrar barna, sørger for å ivareta et godt naboskap, venneforhold mv. er avgjørende for vårt selvbilde og vår selvfølelse! Svært lite av disse vesentlige elementene i våre liv er regulert av lover og rettigheter. Det dreier seg imidlertid om våre holdninger, sosiale antenner – og til syvende og sist hvilke verdigrunnlag vi bygger på. Uansett hvilken posisjon vi innehar, politisk, religiøst eller livssynsmessig har vi alle med oss et sett av mer eller mindre bevisste verdier og normer som regulerer vår atferd og tenkning.

Vi kan spørre om en aggressiv ytring mot en gruppe personer ikke også er en ytring mot den enkelte person. F.eks å skulle sette media og journalister til veggs fordi de spekulerer i folks ulykke, feil og tilkortkommenhet. Og de berørte ”henges ut” offentlig før en ev. rettskraftig dom settes, er en klar rett til ytring, men likevel vil det være svært mange mediafolk som vil føle seg provosert og komme i kampberedskap. Dette vil sannsynligvis ikke føre til noen voldelige reaksjoner (kanskje i verbal forstand?), mens det som Grenersen omtaler sitt innlegg, har en helt annen brodd i sitt uttrykk.

Det er ikke merkelappen ”hatkriminalitet” som forklarer de voldelige reaksjonene på SIAN´s demonstrasjoner, men selve budskapet i deres drittkasting!

Å påstå at man ikke skal la seg provosere, og snu ryggen til, ev. ikke møte opp; eller invitere til en konstruktiv debatt, er et temmelig naivt utgangspunkt. Uvilkårlig er det noen som føler seg tråkket på, og noen som av andre grunner (politisk mv) vil ha seg frabedt at en gruppe antirasister offentlig kan stå frem med sitt undertrykkende budskap. Det vil utvilsomt ha medført lignende reaksjoner dersom en ekstrem ateistisk gruppe hadde reist rundt og rakket ned på prester, kirke og avsluttet med å brenne bibelen.

Anne Grenersen, dersom du påstår at ansvaret for at demonstrasjonene utarter seg, og ansvaret for kraftige motreaksjoner og tilløp til vold må tillegges publikum, da har du inntatt et lettvint standpunkt mht hva som regulerer atferd og tenkning i oss mennesker.