Gå til sidens hovedinnhold

Gratulerer med mannedagen?

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste årene har 8. mars-togene blitt stadig større, og godt er det. Samtidig polariseres debatten om kjønn, og flere tar til orde for at menn har blitt glemt i et ensidig fokus på kvinners rettigheter og feminisme. Må likestillingskampen være vinn eller tap?

En beskrivelse av virkeligheten ser slik ut: Kvinner tjener i snitt 87,5 prosent av det menn tjener (SSB 2016). Kvinnedominerte yrker har lavest lønn, og yrker som hjelpepleier, renholder og frisør sliter på kroppen.

Kvinnekroppen er fortsatt et seksualisert objekt, og voldelig porno hvor kvinner mishandles er få tastetrykk unna både barn og voksne. Det er med andre ord fortsatt en vei å gå for likestilling i Norge.

En annen beskrivelse av virkeligheten ser slik ut: Menn lever kortere enn kvinner. De er oftere voldsofre, og topper selvmordsstatistikken. Noen menn får flere kull med barn med ulike kvinner, andre blir «til overs», ofte menn uten utdanning eller fast jobb. Gutter faller fra i høyere utdanning, og blir forbigått på stadig flere felt av jentene når det kommer til høyere utdanning.

Den første problembeskrivelsen søker kvinne-, eller likestillingsaktivister i Norge å gjøre noe med, slik den har gjort gjennom opp og nedturer siden 1970-tallet.

Den andre problembeskrivelsen angripes fra ulike hold, av ulike aktører, det er altså ingen enighet om hva som er problemene og hvordan de skal løses. Det finnes ingen bred, omforent, mannsbevegelse.

Debatten om menns problemer, og hvordan de skal løses, ender ofte med en dragkamp mellom de som mener at menn er født sånn, og de som mener at menn har blitt sånn.

"Kanskje kan debatten om likestilling ta innover seg både den systematiske undertrykkingen av kvinner, og de problemene som rammer grupper av menn fordi de er menn?

Med «født sånn» argumenteres det med at biologi, gener og hormoner styrer menns atferd. Det er det vanskelig å gjøre noe med. Da blir svaret at samfunnet må endres (tilbake), fordi det ikke lenger passer den biologisk uforanderlige mannen.

Det motsatte utgangspunktet til født sånn, er de som mener menn har «blitt sånn»: vi sosialiseres og skapes som mennesker av det samfunnet vi lever i. Vi blir påvirket av normene for hva som er akseptabelt.

Det er for eksempel mindre akseptabelt å slå kvinner – eller barn – enn det var for 50 år siden. Det er mer aksept for homoseksualitet nå enn for 50 år siden. De fleste er enige om at det norske, og relativt likestilte, samfunnet er et samfunn som er bra for både menn og kvinner, jenter og gutter.

Forskningen kan i mange tilfeller sprike, men de fleste forskere er enige om at vi både er født og blitt sånn, men at det er vanskelig å fastslå hvor mye av hvert. Men, om man har som utgangspunkt at vi blir sånn, altså at vi påvirkes at det samfunnet vi lever i (og kan påvirke det selv), da har vi i alle fall mulighet til å endre på det vi ikke liker, eller det som slår feil ut for ulike grupper.

En forutsetning for å gjøre noe med «manneproblemer», er at menn også oppfattes som kjønnet. Slik er det nemlig ikke. Det som har angått menn har vært sett på som problemer som angår alle, mens det som angår kvinner har vært sett på som spesifikke kvinneproblemer, for eksempel har menns vold i hjemmet vært ansett som et problem for kvinner.

Hvis den begynnende mannsbevegelsen gjør at menn begynner å se seg selv som kjønnet på lik linje med kvinner, kan debatten bringes framover. Dette er mer konstruktivt for debattene enn å være i en skyttergravskrig mellom født sånn eller blitt sånn.

Da kan vi komme nærmere en løsning på manneproblemer, som for eksempel gutters frafall i skolen, overrepresentasjon på kriminalitetsstatistikk og andre problemer som angår menn i særlig grad. Da kan vi også få øye på at selv om menn som kjønn er privilegerte, så er disse privilegiene svært ujevnt fordelt.

Kanskje kan debatten om likestilling i 2020 dreie i en retning hvor vi tar innover oss både den systematiske undertrykkingen av kvinner, og de problemene som rammer grupper av menn fordi de er menn? Det hadde vært et stort skritt i riktig retning.

Kronikkforfatteren er en av innlederne på mandagens Lytring i Stormen bibliotek, med tema: Har kvinnekampen ført til at menn har blitt glemt?

Kommentarer til denne saken