Gå til sidens hovedinnhold

Gøran med digert prosjekt i fem land: - Det kan bli skikkelig kult

Gøran Moya har tidligere gjort seg bemerket med en kunst-konteiner i Bodø. Nå tar han prosjektet et langt steg videre.

For abonnenter

Gøran Moya er for mange kjent som Bodøs mest innflytelsesrike gatekunstner. Han brukte i mange år pseudonymet «Stein» og hans verker finnes over hele byen. I tillegg laget han bilder for salg i gallerier. For et par år siden la han gatekunstnerkarrieren på hylla og bestemte seg for å satse på andre ting.

Moya begynte å tenke større. Det ser vi resultatet av nå.

Kunst i nord

– Jeg er i full gang med Prosjekt 67. Det er et mangefasettert kunstprosjekt som foregår i nordområdene. Vi er allerede i gang med kunst-kontaineren i Bodø. Målet er at både Norge, Sverige, Finland, Russland og Grønland skal få egne kunst-kontainere. Og når Bodø blir Europeisk kulturhovedstad i 2024 så skal vi samle alle kontainerne her i Bodø. I tillegg blir det andre prosjekter i disse landene. Alt skal skje langs den 67. breddegraden, sier Moya.

Noe av poenget med å bruke en mobil shippingkontainer er at man skal kunne vise fram kunst i nye omgivelser, og skape en ny og uventet kontekst for kunsten. I prinsippet er det bare fantasien som setter begrensninger for hvor et slikt visningsrom kan brukes.

Enkelte av prosjektene til Moya er dog mer landfaste, og ikke minst stedsspesifikke. For nå skal Prosjekt 67 til Grønland. Nærmere bestemt byen Kangerlussuaq på østkysten av den enorme øya. Her er den internasjonale flyplassen og selve inngangsportalen til innlandsisen.

– Jeg har samarbeidet i to år med den danske arkitekten Sofie Frydenrejn Johansen som bor på Grønland om å lage et prosjekt der. Målet er rett og slett å samle et stort team med arkitekter og studenter og la dem lage installasjoner av ting som finnes på den lokale avfallsplassen. Det tror jeg kan bli skikkelig kult, sier Moya.

Tente på ideen

Med seg på laget har han nå fått arkitekt Sami Rintala og hans kollega Harald Seljesæter. Rintala har i mange år laget arkitektur som kan karakteriseres som kunst. Han tente umiddelbart på ideen om å lage kunst av skrot på Grønland.

– Jeg var faktisk og besøkte Kangerlussuaq for noen år siden og la merke til avfallsplassen. Den består hovedsakelig av jern- og metallskrot. Vi vet ennå ikke hva vi skal lage, eller hvor det skal plasseres, men vi skal bo i byen i ti dager og jeg er sikker på at vi skal kunne lage noen flotte ting. Målet er at det vi lager skal plasseres i det offentlige rom, sier Rintala.

Han har nå invitert arkitektkolleger fra hele verden til å bli med på workshopen.

– Vi har allerede fått mange henvendelser, blant annet fra en verdenskjent arkitekt fra Japan. Dette er noe mange ønsker å være en del av. Vi skal til sammen være ti arkitekter, samt lokale studenter fra Grønland. Alle må dekke reisen selv, og det er ikke snakk om lønn eller honorar, men min erfaring er at det ikke er et problem. For en arkitekt er dette et drømmeopplegg. Her kan man skape noe unikt.

Resirkulerer materialer

Det bor bare 400 mennesker i den lille byen, men det er mange tusen turister innom stedet hvert år. Kunsten vil altså få et publikum. I tillegg er det et miljøaspekt som deltakerne har sansen for.

– Søppel er et stort problem på Grønland. Det som fraktes dit blir der. Vi ønsker derfor å resirkulere materialer vi finner lokalt. Prosjektet, altså å lage struktur og kunst av skrot, er en kommentar på situasjonen på Grønland, sier Rintala.

Arkitektene reiser til Grønland utpå sensommeren, med mindre koronasituasjonen forverres.

Prosjekt 67 har fått støtte fra flere offentlige organisasjoner, og Bodø 2024 er tungt inne når det gjelder økonomiske bidrag. Prosjektet er omtalt i søknaden til EU, som altså spesifikt etterspør internasjonalt samarbeid. Kunststuntet på Grønland har et budsjett på om lag 500.000 kroner, mens Bodø 2024 er inne med fem millioner kroner til hele prosjektet.

Kommentarer til denne saken