Gå til sidens hovedinnhold

- Vi er på vei, vi er på vei til Ullevaal!

Artikkelen er over 18 år gammel

- Dræææp han!!! Glimt-supporterne fikk angst hver gang Ole Martin Årst nærmet seg 16-meteren. Men i kveld og i natt er det bare fredelig feiring i ishavsbyen.

En blek, men fattet måne hang trekvart full over et stappfullt Alfheim da kampen ble blåst i gang klokken 19.00 i kveld.

De gulkledde hadde blitt henvist til sørenden av store stå og var slett ikke sikre på hvordan dette skulle gå.

Nervevrak.

- Æ trur æ dør!

Ballen skrenser stolpen i Tor-Egil Horns langhjørne. Et hundretalls mennesker holder pusten i kollektiv angst. De har lest statistikken. De har sett analysene, studerte ekspertkommentarene. Og de går alle én vei. Glimt vil bli feid av banen og sparket rett ut i ishavet, mens Tromsø kan sette kursen mot Ullevaal.

- Kjerring!

En TIL-spiller går ned for telling og Glimt-klanen stemmer i:

- Porselen, porselen, porselen!

- E’ du lam, eller?

En TIL-supporter, som har forvillet seg inn blant Glimt-menigheten, er millimeter fra hjerteattakk da Karim Essediri driblet seg fast i Håvard Halvorsen.

Glimt-klanen smiler overbærende. Før det er deres tur til å få hjerteflimmer og panikksvette da dommer Tom Henning Øvrebø hiver opp det røde kortet. Men så ser alle at dommeren er like overrasket som alle andre over fargen på kortet. Det ender med gult.

Hva nå?

Så plutselig. Fra tomme intet. 1-0. Christian Berg flikker til André Hanssen og Glimt-gjengen eksploderer.

- Vi er på vei, vi er på vei, vi er på til Ullevaal.

Men triumfsangen får liksom ikke helt fotfeste. I bakhodet spøker vårkampen mot TIL. Den Glimt ledet tre ganger. Den som endte 3-3. Etter mål på overtid.

Pausen skyller inn over stadion som en bølge av nervemedisin.

- 45 minutter igjen til cupfinalen!

Alle skjønner hva som står på spill. Alle vet at 45 minutter er en evighet som selv ikke et atomur kan tidfeste.

- 30 minutter til cupfinalen!

Jubelen sitter fast i halsen. Hvor er Årst?

- Knus ham!

Morten Gamst Pedersen får herje uhemmet på kanten, men takles i siste brøkdelen av et sekund av Kristoffer Paulsen.

- Rykker ned, rykker ned, rykker ned!

Desperate og labile Glimt-supportere søker trøst i skadefryden.

Livsfarlig overtid.

- Jaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!

Olav Råstad header inn 2-0. Men det er lenge igjen. Og det er noe med TIL og overtid. Den meningsløse scoringen til Rushfeldt i 1996.

- Er dommer’n gal??

Det er lagt til fem minutter. Hvilket i ni av ti tilfeller er nok til at TIL snur hele kampen.

- Seier’n er vår! Seier’n er vår. Vi har vunne’, seier’n er vår!

Det er 3-0 og tårene renner hemningsløst hos de gule.

- Det sparte vi i hvert fall 10.000 på en Oslo-tur.

En TIL-supporter prøver å finne budsjettmessig trøst etter at byens helter har blitt knust i slaget om Nord-Norge.

Resten av natta steg sangen opp fra Tromsøs uttallige vannhull:

- Og vi har tørka tåra, og av og til besvimt ¿

Og så ga vi Tromsø en på trynet!