Gå til sidens hovedinnhold

Endelig kvitt et kompleks

Artikkelen er over 18 år gammel

Bodø/Glimt fikk en strålende og hjertelig velkomst av den største tilskuermassen i Nord-Norge på 10 år da de entret Alfheim-matta i kveld. Anført av solisten Jardar Johansen ljomet den gamle Glimt-hymnen fra 1975, Barndomsminne fra Nordland ”Å , eg veit meg eit land,” ut over Tromsøs hjemmearene.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flottere velkomst er det ikke mulig å gi et gjestende lag!

Men Johansen ble sørgelig alene. Publikum sang ikke med slik vi er vant med fra Aspmyra og Ullevaal. Kanskje ante de hva de hadde i vente?

Over Alfheim hang imidlertid en gul halvmåne som forsøkte å trenge gjennom de hjemmefargede, røde bengallysene. Etter hvert ble høsten gul også i Tromsø.

I avisen Nordlys gikk TILs profilerte direktør Jan Henry T. Olsen på kampdagen ut og fortalte at matchen mellom Tromsø og Bodø/Glimt var viktig for Nord-Norge før han understreket hvor viktig det ville være at TIL slo Glimt skikkelig!

Hallo? Kanskje må vi nå omdøpe No Fish-Olsen til No Map-Olsen. Det blir da vitterlig nordnorsk finalehelg i Oslo selv om TIL ble slått ut. I tillegg til Glimt gleder jeg meg over at også Medkila skal til Ullevaal senere i høst.

Direktør Olsen må nok ta til takke med overlevingskamp i eliteserien og en 0-8 tap for Viking i juniorcupen.

Glimt derimot er i sin femte cupfinale og er sikret UEFA-cup til neste år. Og da mener jeg skikkelig UEFA-cup, ikke kvalifiseringskamper mot lag fra Færøyene og Malta. Selv ikke Rosenborg kan hindre Glimt i det med mindre de gir fra seg plassen i Champions Leage.

Med Glimt på 2. plass i serien og Ullevaal-klar i NM, går tankene tilbake til 1977. Da vant Lillestrøm både cupen og serien med Glimt på 2. plass i begge. Siden den gangen har jeg forbannet Lillestrøm for at de var så flinke akkurat i 1977. Tenk om¿

Tenk om ikke Rosenborg i år hadde¿

Glimt har i alle år hatt sine klomplekser å stri med. RBK er ett. Lillestrøm et annet. Og nå var Tromsø iferd med å bli et tredje. Finaletapet i 96, cuptapet i fjor og serietapet på Aspmyra i sommer svir fortsatt i Bodø. Men i går begynte sårene så smått å gro.

Glimt imponerte i kveld. Litt avhengig av hvordan man teller målsjenser, er det godt mulig at noen tallmagikere har overvekt ti.l hjemmelaget. Jeg legger heller vekt på Glimts mot på Alfheim som i går framsto som skremmende for et gjestende lag uten tilstrekkelig tro på seg selv.

Selv etter at Glimt tok ledelsen i kampen, fortsatte den suverene midtbanetrioen til Glimt å presse Tromsø langt inne på deres egen banehalvdel. Det er det bare mesteremner som gjør.

Nå skal jeg passe meg for å bli hovmodig her jeg sitter i Nordlys-lokalene og smiler om munnen etter den søte seieren. Men når det er mulig å slå Terje Skarsfjord og hans mannskap 3-0 på bortebane, er det mulig å komme på tale med Åge Hareides lag på nøytral bane.

Hvorfor skulle ikke Glimt kvitte seg med enda et kompleks før sesongen er over?