Jeg tviler likevel på at freden som hersker på Aspmyra er riktig

Stavanger  20160529.
Eliteserien i fotball 2016: Viking - Bode Glimt
VIkings Suleiman Abdullahi i duell med Daniel Edvardsen under eliteseriekampen i fotball mellom Viking og Bodø Glimt på Viking stadion. 
Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Stavanger 20160529. Eliteserien i fotball 2016: Viking - Bode Glimt VIkings Suleiman Abdullahi i duell med Daniel Edvardsen under eliteseriekampen i fotball mellom Viking og Bodø Glimt på Viking stadion. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KommentarTo byer, to lag, to forskjellige planeter. Jeg tenker på Tromsø og Bodø. TIL og Glimt.

To nordnorske flaggskip. To flaggskip med 30 poeng på konto. To lag i fare for å rykke ned fra Tippeligaen.

Der stopper likhetene.

I Tromsø er det ramaskrik. Supporterne krever trener Bård Floviks hode på et fat gjennom leserbrev. I Tromsø skriver avisene om møter med sportslig ledelse, styret og hovedtrener. Det skrives om møter med hele klubbledelsen og spillerne. Samtalene omtales som krisemøter.

Konklusjonen er at hovedtrener Flovik sitter trygt, selv om spillerne i de to siste kampene skal være med å legge de taktiske slagplaner.

Man kan spørre seg om hvem som har tillit eller ikke?

I Bodø er tonen en annen. Det er tilsynelatende fred og harmoni på Aspmyra. Det har ikke vært mye rabalder. Hverken fra media, supportere eller internt i Glimt.

Bortsett fra enkelte ivrige Glimt-debattanter på diverse fotballforum på nett, går livet sin vante gang, selv om det ble tap i de viktige bortekampene mot Stabæk, Aalesund og Haugesund, samt semifinalen i cupen mot Rosenborg.

Jeg savner ikke en tilværelse som den i Tromsø. Jeg påstår heller ikke at det de holder på med lengre nord er riktig.

Jeg tviler likevel på at freden som hersker på Aspmyra er riktig.

Jeg kunne tenkt meg noe midt i mellom.

Hva er årsaken til at det ikke er i nærheten av å være krisestemning på Aspmyra, til tross for at de helgule står i stor fare for å rykke ned i sin egen jubileumssesong?

Et av svarene kan være at hverken styreleder Mads Torrissen, direktør Bjørn Tore Hansen eller hovedtrener Aasmund Bjørkan egentlig trenger å frykte for sine posisjoner.

Ved et plutselig press og trykk fra omgivelsene, kan alle skjule seg bak klubbens målsetting. En målsetting som sier at klubben skal være blant de 20 beste lagene i Norge. Det står altså svart på hvitt i egne notater at det er helt greit å rykke ned fra Tippeligaen.

Men, vil et nedrykk være så greit?

Det vil etter mitt syn være en skandale.

Klubbledelsen kan si hva de vil om at de har langtidskontrakter på unge juveler som Mathias Normann, Patrick Berg og Jens Petter Hauge.

I det øyeblikk Glimt rykker ned, vil andre klubber i Norge komme rekende med forlokkende tilbud om bedre lønn og større sportslige utfordringer.

Få lag makter å holde på spillere som ønsker seg et annet sted.

Det så vi senest ved måltørken Milan Jevtovic opplevde i sine siste Glimt-kamper denne sesongen.

Ved et nedrykk vil Glimt sitte med skjegget i postkassa, mens de andre klubbene kan diktere prisen de ønsker å betale for Glimt-juvelene.

Hvordan kan jeg påstå dette?

Vi skal ikke lengre tilbake enn da Anders Ågnes Konradsen ble lagets toppscorer i 1. divisjon i 2010.

Glimt håpet på en budkrig mellom Aalesund, Molde og Strømsgodset, som alle siklet etter bodøværingens signatur.

Ågnes Konradsen besøkte Drammen og Godset og konkluderte:

– Jeg skal spille for Deila. Dere får bare bli enig om overgangssum.

Budkrigen uteble, og Glimt satt igjen med småpenger i forhold til det de egentlig burde ha fått.

Et annet moment jeg liker dårlig, og som gjør at det sett utenfra hersker ro og harmoni på Aspmyra, er de tette båndene mellom styret og administrasjon.

Mads Torrissen og Bjørn Tore Hansen er enig om det aller meste.

Glimt-styret består av en rekke rutinerte næringslivstopper og ledere ellers. Har de egne meninger? Eller er de kneblet av styreleder og klubbens internkultur? Tause er de iallfall.

Derfor blir det ikke den naturlige friksjonen mellom styret og administrasjonen. Kommandolinjene internt synes utvannet.

Vi er gode kompiser. Vi vil det samme. Vi har det fint. Vi trives. Vi er i grønn sone.

I en sånn setting blir det for komfortabelt for alle parter. Både for styret. For administrasjonen, og for hovedtreneren.

Personlig synes jeg tabellsituasjonen er djevelsk ukomfortabel. Det er lite som tyder på at nøkkelpersonene på Aspmyra føler det samme. Iallfall ikke utad. Det er en svakhet.

Det virker som alle tror det bare er å hente tre poeng mot Viking. Dessverre blir det ikke så lett.

Et frynsete Glimt-lag passer nemlig perfekt for kontringssterke Viking. Et Viking-lag som garantert vil legge seg lavt i banen og jakte på kontringssjansene de trenger. Kjell Jonevrets menn kan komme til å straffe Glimt knallhardt på Glimts egen medisin.

Det håper jeg alle på Aspmyra forstår.

Artikkeltags