Gå til sidens hovedinnhold

- Aiei - Aio - Å Bodø/Glimt ...

Artikkelen er over 17 år gammel

Ølet flommer, prester stripper og stadig hesere stemmer brøler Glimt-sangen inn i den småkalde Oslo-natten. Det nærmer seg finale på Ullevaal...


De første ankom hovedstaden i går, men det var i dag at hovedinnrykket kom. De flommet inn fra Gardermoen og Oslo S. Og noen kom til og med fra Trondheim.

– Jeg har bodd der siden 1975, men det har aldri vært aktuelt å gå over til RBK, sier Leif Hansen (44), som opprinnelig er fra Lurøy.

Til og med hans ekte trønderkone Anita stilte i komplett gult da Avisa Nordland møtte dem utenfor en McDonald's-restaurant i Oslo sentrum.

Leif er helfrelst på Glimt og må rett som det er ty til broren sin for å sjekke resultatene når Glimt spiller hjemme.

– Dagsnytt slår inn når kampen begynner og da må jeg ringe for å høre om det skjer noe, sier Leif.

I dag var han utstyrt med en Glimt-jakke prydet av autografer, en jakke han fikk i 40-årsgave.

– Jeg har til og med autografen til Dag Opjordsmoen, ler Leif Hansen.


Prestestripp.

Det var på Rockefeller i Torggata at det begynte for alvor. Der fikk feststemte Glimt-supportere til og med oppleve domprost Tor B. Jørgensen som stripper.

Det vil si, han bare avslørte at han var kledd i gult fra topp til bunn under prestekragen.

– Hvis Glimt viner cupfinalen skal jeg ha en Glimt-drakt under prestekjolen hver eneste søndag neste år, sa Jørgensen til øredøvende jubel fra en stappfullt Rockefeller.

Ottar Big Hand fikk samtlige etasjer med på allsang i «Will the sircle be unbroken», og konferansier Geir Mortensen slo fast at det nå var på høy tid å sluttføre sirkelen mot RBK. Han mente sikkert at det var på tide å bryte den onde sirkelen.

Mammahjertet.

Moren til Berg-guttene, Randi Berg, dukket også opp på scenen med et av barnebarna og sa at hennes hjerte banker nok litt for begge lag.

– Og så håper vi alle at Arild snart blir frisk, sa hun.

På scenene stilte også Terje Berg, den av brødrene som har satset på en musikk-karriere uten skruknotter. Lune viser med en stemme som ikke lå mer enn én kortpasning unna onkel Terjes uttrykk.

Ute i gatene vandret de gulkledde hvileløst gjennom hovedstadens gater etter hvert som mørket falt på. De dukket inn og ut av puber og ølteltet foran Scotsman. Men den helt store berserksgangen har det vært vanskelig å få øye på.

Trøndersk testosteron.

Sånn sett var det RBK-supporterne som kunne framvise størst stemning i tussmørket. Fra Saras telt i Spikersuppa drønnet trøndersk testosteron og en eim av Dahls pils og Åge Aleksandersen-akkorder.

Langs Karl Johan lå skopusserne klare og tiggerne hadde en god dag hvor vekslepengene satt løst. Under Freia-klokkens flammende streker kom «Let it be» smygende ut fra gitarstrengene til en gatesanger. En sliten narkoman stanset opp for å bivåne Glimt-fans som klappet, før han tuslet videre inn i natten.

Utenfor KappAhl satt en annen gatesanger i skinnhatt og skinnjakke. Han spilte blues som tidvis ble overdøvet av øredøvende : «Rooooseeenbooorg!!».

I Stortingsgata dundret blålysene over trikkeskinnene. En Glimt-supporter som hadde fått for mye øl og for lite mat, mistet hamburgeren i rennesteinen. Med nordnorsk pågangsmot la han seg ned og spiste restene i knestående.

En lettere sjokkert vestkantfrue stirret sjokkert med et stivnet Oslo 3-uttrykk i det omhyggelig sinkede ansiktet. Hun pakket pelskåpen tettere rundt seg og skyndte seg videre nedover gaten i retning Teatercafeen.

Og slik blir det nok bare mer og mer av utover natten. For sånn går det når du tar klubbsangen litt for bokstavelig og besvimer nesten et døgn før avspark.

Er det rart vi elsker cupfinalen?