Som utflyttet bodøværing og fotballentusiast på sin hals har Glimt alltid vært «mitt lag» i norsk fotball, og gleden stor etter hver serierunde med Glimt-seier. Resultatene de tre siste årene i norsk toppfotball er imponerende, og ingen tvil om at det å gjenskape suksess med seriemesterskap to år på rad er stort! Derfor: Gratulerer til Glimt, spillerne og trener Kjetil Knutsen, og til Bodø by med årets seriemesterskap! Men som Kjetil Knutsen selv har sagt, fortsatt kan mye forbedres. Det er vel ingen grunn til å tvile på at selv med hans suksess så langt med laget, vil videreutvikling stå i fokus for neste sesongoppkjøring – håper jeg. For der er absolutt ting å rette på eller forbedre!

Det var utvilsomt morsommere å se Glimt i forrige sesong enn hva jeg synes det har vært i denne sesongen. Spillet gikk i fjor mye fortere framover i lengderetningen, mens spillet i år har vært mer preget av «tålmodighet, holde ballen i laget, og ikke prøv å skyte mot mål hvis du ikke er kommet innenfor 16-meteren.» Jeg vet ikke hvor mange tversoverpasninger det er sendt i back-fireren, fram og tilbake og tilbake igjen, mens vingene ofte har vært gode oppspillspunkter. Jeg våger å si at dette har gjort det til dels kjedelig å se på Glimt i forhold til fjoråret. Motstanderen blir gitt god tid til å få «elleve mann bak ballen». Både i norske seriekamper og faktisk i flere av årets kamper ute i Europa har Glimt i de grader dominert banespillet, men nesten uten å skape reelle store målsjanser. Det er nesten fristende å si at ineffektiviteten har dominert, ja, og det sier jeg altså til tross for et imponerende vunnet seriemesterskap. Skal Glimt igjen bli attraktive må spillestilen og rytmen i laget fra fjorårssesongen gjenvinnes.

Dessuten tror jeg dere må intensivere skuddtreningen. Det har vært frustrerende å se flere av spillerne, i gode posisjoner fra like utenfor 16-meteren, ikke våge å skyte på mål, men istedenfor prøve en liten 1-2-meters pasning til en medspiller inne i 16-meteren hvor det allerede er «overbefolket». Vel har jeg sett guttene lykkes med scoring fra utenfor 16-meteren, men jeg vil si – altfor sjelden i forhold til mulighetene de har hatt. Uttellingen på skuddene har vært heller dårlig. Her må det være forbedringsmuligheter?

Og til slutt noen ord om årets nyervervelse, Pellegrino, mannen som var toppscorer i serien da han spilte for Kristiansund og åpnet imponerende i Glimtdrakta med tre mål i første kamp mot – nettopp – Kristiansund. Men etter det kan en vel telle antallet scoringer på en hånd. I Kristiansund spilte han midtspiss, og fra denne posisjonen «bøttet» han inn mål, men på Glimt har han spilt på venstre kant hvor han både unntaksvis har lyktes som måljeger, og nesten ikke lyktes med å «gå forbi sin man, komme ned til linja, og sende ballen 45 grader ut i feltet.» Han må da være brukt feil?

Jeg vet dette kan virke malplassert å komme med negative uttalelser om et lag som har imponert og nå vunnet serien to år på rad. Jeg håper Glimt får beholde Kjetil Knutsen fordi jeg tror han, som Karsten Warholms trener Leif Olav Alnes som mener «de» fortsatt, til tross for OL-gull og verdensrekord, kan bli bedre, vil ha samme innstilling i det videre arbeidet med Glimt. Da kan jeg bare si «lykke til», og jeg gleder meg til neste sesong.