Gå til sidens hovedinnhold

Gjenbruksuka – for miljø, mennesker og kultur

På søndag sparkes Gjenbruksuka i gang i Bodø. Mer enn 20 samarbeidspartnere har gått sammen om å lage et mangslungent program, med bruktmarkeder, foredrag, workshops, kurs, teater, musikk, kunst og mye mer. Gjenbruksuka varer fra 5.–12. september.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verden står overfor en klimakrise og naturkrise. 29. juli ble datoen for overforbruksdagen på verdensbasis. Enkelt forklart betyr det at det menneskeheten forbruker etter denne dagen basert på naturressurser, rekker ikke verdens økosystemer å reprodusere. Dette er ikke bærekraftig på sikt, og vi må derfor over i en sirkulærøkonomi, der vi gjenbruker og gjenvinner materialer, i stedet for å hente ut mer fra naturen. Å øke levetiden til byggematerialer, elektronikk, klær og andre forbruksartikler må bli lønnsomt for at vi skal skape en bærekraftig utvikling.

Gjenbruksuka skal inspirere og skape oppmerksomhet på hvordan vi kan gjøre dette i Bodø. Hva tenker den gjengse bodøværing på når han eller hun hører ordet «gjenbruk»? Mange bodøværinger er nysgjerrige og ønsker å lære mer om hvordan de kan redusere sitt forbruk. Andre har alltid hatt fokus på kvalitet og å få ting til å vare. Å reparere klær og møbler, og kaste så lite som mulig, er tradisjoner dagens eldre har med seg fra sin oppvekst i en krigsherjet by. Mange stemmer tar nå til orde for å løfte temaet inn i et større perspektiv, der de store samfunnsaktørene bidrar, og politikerne legger til rette for gjenbruk. Før sommeren kom regjeringen med sin strategi for sirkulærøkonomi. Sammen med taksonomien og grønn giv fra EU, vil rammene for en sirkulær økonomi bli tydeligere.

I Klima og energiplanen har Bodø kommune satt seg mål om at vi skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. En overgang til sirkulære verdikjeder står sentralt her. Kommunen har også som mål å ha 70 prosent materialgjenvinningsgrad på husholdningsavfall og næringsavfall innen 2030. Men kanskje aller viktigst er kommunens satsing på egne innkjøp, og hvordan disse kan stimulere til sirkulære verdikjeder. Grønne innovative anskaffelser står derfor på dagsorden under Gjenbruksuka, for kommunens egne innkjøpere.

Gjenbruksuka har litt av alt, både du som ønsker å bytte klær, lære omsøm, ta med barnebarnet på teater eller gå gjennom avfallslabyrinten i biblioteket, eller for deg som ønsker kunnskap. På Grønn Campus (Nord universitet) har studentorganisasjonene, fagfolk, frivillig sektor og matbransjen planlagt klesbyttedag, quiz, gi kurs i hvordan reparere klær, matrestefest og mer. I Kulturkollektivets nye Black-Box-forestilling «Båthallen» (Molorota) kan du se fotoutstilling, videoinstallasjon og improteater der gjenbruk er tema. Under seminarserien Grønsj (grønn lunsj) vil forskere fra Nord universitet og Nordlandsforskning presenterer aktuelle forskningsspørsmål knyttet til sirkulære verdikjeder, entreprenørskap, forretningsmodeller og gründerskap.

Det er ikke bare klokt å forbruke mindre og gjenbruke mer. Det er også givende. Studier viser at det å reparere også er sosialt nyttig (særlig når det gjøres sammen), det skaper identitet og fellesskap. Det å reparere kan skape en kobling både til fortiden (å bevare gode minner og opprettholde bruk) og framtiden (det å tenke miljø og framtidige generasjoner). Å lære å reparere gamle klær kan gi en følelse av mestring og kreativitet. Kort oppsummert har gjenbruk mer verdi enn det materielle. Vi kan skape et fellesskap rundt å ta vare på jorda.

Gjenbruksuka er et felles løft mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og kulturfeltet. Uka setter bærekraftsmål 17 om samhandling og samskaping ut i livet. For å klare en omstilling til sirkulære verdikjeder, er det brede lag som må ta valget om å forbruke mindre og skape ny verdi av det vi allerede har for at det skal monne. Mange av bidragsytere fra bransjeforeninger, FoUI, næringslivet og kulturfeltet arbeider med gjenbruk og sirkulærøkonomi alle uker i året. Nå er det kommet flere aktører til, og vi ser fram mot enda større deltakelse neste år.

Vi ønsker dere riktig velkommen til den første Gjenbruksuka i Bodø – vi håper den fenger!

Av: Ingrid Bay-Larsen Bodø kommune, Pernille Kolsing Iris Salten IKS, Tanja Ellingsen Nord universitet, Amsale Temesgen Nordlandsforskning

Kommentarer til denne saken