Lørdag og søndag kan du på Stormen bibliotek besøke det som kanskje er verdens første gjenbrukslabyrint. Den er designet for å vise barn og voksne den kronglete veien fra naturressurs til produkt, og videre gjennom resirkulering til nytt produkt. Plastavfall blir til fotballsko. Edle metaller gjemt i produkter som mobiltelefoner hentes ut og brukes på nytt. Visste du at mobiltelefoner inneholder både gull, sølv, kobber og platina? Gjenbruk er ganske enkelt helt nødvendig, for naturressursene vil ikke være tilgjengelig for alltid. Til slutt blir det tomt for metaller og andre ressurser som vår moderne livsstil er avhengig av. Men dagens systemer er designet som om naturressursene er utømmelige.

LOGO FORSKNINGSDAGENE

Men vi resirkulerer jo, kan det innvendes. Flasker pantes. Papir og metall sorteres. Ja, i husholdningsskala gjør vi det ikke så verst. Utfordringene ligger på industrinivå og hos beslutningstakere, de som avgjør hvordan systemene våre fungerer. Og dessverre: I mange tilfeller er det verken økonomisk lønnsomt eller praktisk mulig for store industriaktører å drive med gjenbruk. Systemene er designet til å kaste, ikke gjenbruke. Et eksempel kan hentes fra oppdrettsnæringen, der kasserte plastikkrør utmerket godt kunne blitt gjenbrukt i bilindustrien. Men det finnes ikke noe system som gjør rørene tilgjengelig for gjenbruk. Oppdrettsnæringen og bilindustrien tilhører to forskjellige verdener og har ingenting med hverandre å gjøre. Vi trenger å få på plass systemer som bygger bro mellom ulike industrier og gjør resirkulering først mulig, deretter vanlig.

Ved Nordlandsforskning er sirkulærøkonomi et viktig forskningsfelt. I likhet med resirkulering handler sirkulærøkonomi om gjenbruk, men det handler også om systemene som gjør gjenbruk mulig. Vår forskning viser at systemforandring er vanskelig, men slett ikke umulig. Og systemforandring er ganske enkelt helt nødvendig, hvis laksemerden skal få et nytt liv i en annen industri. I flere av våre forskningsprosjekter samarbeider forskere, beslutningstakere og næringsliv om å skape systemer som sikrer gjenbruk. I prosjektet HAVPLAST har fiskeri- og sjømatbransjen selv tatt initiativ til forandring for å redusere sitt eget plastutslipp. I prosjektet CITYLOOPS samarbeider vi med Bodø kommune og flere partnere i EU for å gjenbruke bygningsavfallet fra arbeidet med ny flyplass. Bodø kommune er også sammen med oss i det internasjonale prosjektet INDU-ZERO. Dette prosjektet handler om å gjøre det økonomisk lønnsomt å renovere gammel bygningsmasse, slik at den blir energieffektiv og bærekraftig.

Sammen med Nord universitet, og flere kommuner og avfallsselskaper, forsøker vi å skape prosjekter som handler om urban gruvedrift. Her gjelder det å hente ut verdifulle metaller fra husholdningsprodukter og industriutstyr. Som nevnt er jo mobiltelefonen din en gullgruve. Ifølge returselskapet RENAS representerer gjenvinning av metaller fra elektrisk og elektronisk avfall en årlig verdi på 120 milliarder kroner på verdensbasis. Potensialet er imidlertid enda større – for ni av ti mobiltelefoner blir aldri gjenvunnet. I gjenbrukslabyrinten kan du se med egne øyne hva som egentlig gjemmer seg i våre hverdagslige produkter. Kanskje får du også øynene opp for viktigheten av gjenbruk og systemer som støtter resirkulering. Gjenbrukslabyrinten er en del av Forskningsdagene, og et samarbeid mellom Nordlandsforskning, Re – gjenbrukssenter, Stormen bibliotek og Nord universitet.