Gå til sidens hovedinnhold

Gildeskålboka 2021

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Årboka starter med en fin presentasjon av modellbygger Magnus Mentzoni og hans snekkerkunst, med vekt på modeller av nordlandsbåter som jekter og fembøringer. Kurt-Johnny Olsen beskriver hans liv og de mange båtene han laget. Nordlandsjekta som henger i Bodin kirke er hans verk.

Tidligere ordfører og lensmann Walter Pedersen er på heimebane når han gir en samlet oversikt over lensmennene som har regjert i Gildeskål gjennom tidene til stillingen forsvant i 2017. Det har vært lensmenn i kommunen i ca. 700 år, og fra 1649 vet vi navnet på dem. Pedersen gir en ryddig og interessant gjennomgang, med foto av Edvard Pedersen som ble lensmann i 1854 og alle hans etterfølgere.

Dessverre skuffer det at den eneste kvinna – konstituert lensmann Vigdis Nygård – avbildes med et dårlig svart-hvitt foto mellom fargebilder av menn.

Jakta «Mamma» – fraktefart med base i Gildeskål av Erna Sundsfjord og Bodil Jensen er en av de lengre artiklene, og er virkelig interessant. Detaljert og innholdsrik om en båt fra 1891 som ble kjøpt i Kristiansund i 1902 og satt i fraktefart med klippfisk, tørrfisk, tran og bein sørover, og med salt, potet, tønnebånd og trevirke nordover.

Skipsloggen gir i sin enkle og dramatiske form et unikt bilde av fraktefarten. På sin første tur på vei hjem i dårlig vær kom «Mamma» til Brønnøysund 23. desember 1902 i storm og sterk straum. I loggen står det: «Besluttet nå, da hjemkomst til jul ansås umulig, at vi skulle holde jul i Brønnøy. Telegraferte derom hjem».

Mer båt blir det i Historien om Olav Haugen og misjonsbåtene. Reidulf og Ulf-Stian Haugen skriver om sin far og bestefar fra Sørarnøy som ble frelst i troen i 1957, 36 år gammel. Olav var maler og handelsreisende, og etter omvendelsen ble det misjonsbåtene som opptok hans liv langs nordlandskysten.

Oscar Berg gir oss et interessant tidsbilde i Gildeskål for 100 år siden – Nødsarbeid, tuberkulose og krisetider anno 1921. Jeg har stor sans for artikler som går i dybden og bredden innenfor et avgrenset tidsrom, i dette tilfelle året 1921. Fem valglister styrte kommunen, ingen av dem var dagens politiske partier. Arbeidsledighet og nødsarbeid, skoler og fiskerier og ikke minst mye god bygdekrangel har Oscar løftet ut av herredsstyrets forhandlingsprotokoll. Forfatterens evne til å lage gode historier av tørt papir slutter aldri å imponere leseren.

Å ha sine besteforeldre i Nordland mens en sjøl bor på Østlandet, er temaet i Grethe Halds beretning om Henrik Gjelseth, bestefar og bestmann. Med stor glede og respekt presenterer hun Hilda og Henrik og sitt ferieliv med dem. Det var godt å komme til Inndyr og spise uer og gammelsalta sei. Henrik var forresten ansatt i Redningsselskapet i mange år, og her får vi gode historier og bilder fra levd liv.

Rørende er Møte med Aud i Åfjord, hvor Lill Hilde Kaldager forteller om 18-åringen Gunnar Vollans møte med Aud fra Blixvær i 1975. Den korte fortellingen er en epilog til fjorårets artikkel om et dramatisk forlis sør for Givær i 1931, der Aud var nær ved å omkomme. Leserne vil nok huske Gunnars møte med Aud lenge etter at Gildeskålboka er satt i hylla.

Her passer det å trekke fram Håkon Kristiansen og Tormod Johansens fortelling om En tapper redningsdåd utenfor Henningsvær i Lofoten i 1932. Jeg tror ikke mange er klar over hvor primitive båter fiskerne hadde så sent som rett før krigen. En åttring uten motor og kun med seil til drivkraft ble fort hjelpeløs når uværet slo til. Da Andreas Svendsen brått døde i 1934 var hans siste ord: «Blås nu ut lampa i Jesu namn». Året etter ble han tildelt Carnegies medalje for tapper dåd.

Jeg synes kvinners historie har fått liten plass i Gildeskålboka i år. Et hederlig unntak er Sandvika i Nordarnøy av Irene Andreassen som forteller mye om kvinnenes arbeid på gården slik det ble gjenfortalt i slekta for noen år siden. God informasjon om både personer, arbeid, matproduksjon, klær og blomster – for å vise bredden.

Leif Larsen fra Einvollbakken på Kjelling skriver om tida på Framhaldskolo på Saura på 60-tallet. En fornøyelig ungdomsfortelling om hybelliv, forelskelser og vennskap. Hjemlengselen til familien på Kjelling ble så stor at han tyvlånte en robåt og rodde hjem til middagsbordet og mammas kjøttkaker med potet og gulrøtter: «Dyredeogme kor godt da va.»

Gildeskålboka 2021 har 22 historiske artikler og 15 årsrevy-reportasjer fra bygdene.

Kronikkforfatteren er med i Bokmelderlauget som omtaler lokale bøker fra vårt distrikt.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.