Gå til sidens hovedinnhold

Gi ungene sløyd!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pr 1. mars 2021 var det 143 elever i 10. klasse i Nordland som hadde bygg og anlegg som sitt første ønske for videregående utdanning. Det gir en søkerandel på 1,8 % av Nordlands 7733 elever. I Troms og Finnmark var tallet 199 elever.

Samtidig vet vi at bygg og anlegg er en av de største næringene i Norge, og den næringa som nest etter helse- og sosial, har størst mangel på fagfolk. Det er ingen ting som tyder på at aktiviteten i bygg og anlegg skal bli mindre med årene heller. Statistisk sentralbyrå laget i vinter ei framskriving av framtidig sysselsetting fram mot 2040. Her kom de fram til at det vil være best jobb-muligheter innenfor helse, industri, bygg- og anlegg og andre håndverksfag. Hvis ikke utdanningen av fremtidige fagarbeidere skyter fart, vil bygg- og anleggsnæringa mangle 50 000 arbeidstakere i 2035.

Med så gode jobbutsikter, hvorfor er det da så få elever som søker bygg- og anleggsfag? Svaret på dette spørsmålet er sikker sammensatt, men jeg tenker noe skyldes manglende kjennskap til fag og karrieremuligheter.

Da jeg var elev i grunnskolen på 70- og 80-tallet, fikk vi ei grundig innføring i sløyd og andre kunst- og håndverksfag både i barne- og ungdomsskolen. I sløydtimene produserte vi bord og hyller til rommene våre, og ved Bankgata ungdomsskole lærte vi tegne og maleteknikk hos ingen ringere enn Tor Kvarv! Selv om jeg mestret teorifagene godt, var de praktiske fagene høydepunkter i skolehverdagen, og ettertid tenker jeg de var med på å gi grunnlag for bedre forståelse av teori. Da mine barn var elever i den samme grunnskolen, en generasjon senere, bestod opplæringa i kunst og håndverksfag i hovedsak av teoriundervisning, litt maling og kanskje et par timer på sløyden. Hva skjedde med skolebudsjettene og prioritering av fag i mellomtida?

Samtidig er bosettingsmønsteret forandret slik at vi bor tettere og mer urbant, og vi flytter inn i ferdigbygde boliger med lite mulighet for egeninnsats. Det er få muligheter for barna til å være med på garasjebygging, eller som handlangere ved muring av en grunnmur. Organisert fritid og rikelig tilgang på underholdning, gir også mindre tid og rom til kreativ hyttebygging i skogen.

Hvordan skal elevene bli kjent med praktiske fag?

Skolereformene, den siste i 2006, har medført mer teoriundervisning i både grunnskolen og på yrkesfag i videregående skole. Intensjonen med reformene var gode, men resultatet har ikke vært bare godt, særlig for elever som har sin styrke i de praktiske fagene. Frafallet av gutter i videregående opplæring har vært oppe i 35 % i enkelte fag. I reformen som trer i kraft nå i 2021, skal det igjen legges mer vekt på håndverksfag, og det er positivt! Da blir det trist å lese om nedprioritering av sløydsaler i skolebygg, som for eksempel ved Ura skole i Sandnessjøen.

Hvis norske barn og ungdommer skal ha sjanse til å prøve seg i praktiske fag trenger vi gode undervisningsrom for håndverksfag og flinke lærere!

Kommentarer til denne saken