Gå til sidens hovedinnhold

Fylkespolitikerne må bakke i hurtigbåt- og fergepolitikken

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Nordland rulles det nå ut en politikk hvor fylket skal bygge og eie både hurtigbåtene og fergene. Det er et eksperiment med skattebetalernes penger og transporttilbudet til folk og bedrifter langs kysten. Nå må fylkespolitikerne bakke.

Siden 2013 har Nordland fylkeskommune arbeidet med den såkalte «Nordlandsmodellen» i de mange ferge- og hurtigbåtrutene vi har i Nordland. Begrunnelsen er at de mente de fikk for få tilbud på utlyste anbud. Vi i rederiene, som til nå har betjent sambandene med egne fartøy og eget mannskap, er vitne til en politikk som i praksis innebærer oppbygging av et dyrt og byråkratisk "fylkesrederi", som tar stor risiko på vegne av innbyggerne i Nordland.

Fylkeskommunen mener åpenbart at «Nordlandsmodellen» vil gi mer konkurranse. I virkeligheten er det en politikk som vil gi det stikk motsatte, og som skrur tiden 30 år tilbake i tid.

For 30 år siden, var sjøtransport svært politisert med konsesjoner og begrensinger på alle sider. Siden den gang har konkurranse og bruk av anbud på persontransport blitt en del av hverdagen til norske rederier. I dag er kompetansen i norske rederier i verdensklasse. Det at vi konkurrer med flere selskaper om muligheten til å betjene de mange ferge- og hurtigbåtsambandene, driver oss framover. Det gir bedre tilbud, høyere kvalitet og lavere priser.

Men nå vil Nordland fylke bygge ned gode, velfungerende og innovative bedrifter – og gjøre rederiene til bemanningsbyråer for fylkeskommunen. Det eneste det skal konkurreres om i anbudene, er billigst mulig arbeidskraft. Slik bør det ikke være. Det setter hele transporttilbudet i fylket på spill. Og det skaper stor usikkerhet blant de ansatte i rederiene. Dette er ikke uten grunn til at sjømannsorganisasjonene også er sterk kritisk til Nordlandsmodellen.

Ferge- og hurtigbåtdrift er en samfunnsoppgave som er avgjørende for å opprettholde spredt bosetting og trygghet for varestrømmene til og fra bedriftene langs kysten. I alle andre kystfylker settes hele driften ut på anbud anbud, der fylkeskommunene stiller krav til både fartøy, drift og miljø. Ferge- og hurtigbåtoperatørene må også levere tjenester som ikke bare oppfyller et minstemål. Rederiene må alltid tenke framover, og jobber hver dag med å sørge for at fartøyene er driftssikre, trygge, trivelige å reise med og miljøvennlige. Dette ligger til grunn når det planlegges investeringer i nye fartøy og oppgradering av fartøy.

Hvis Nordland fylkeskommune ønsker flere tilbydere når de lyser ut anbud, kan de gjøre som de andre kystfylkene og lyse ut anbudene med lengre tid til oppstart og lengre anbudsperioder. Denne høsten gjennomfører Nordland seks anbudskonkurranser, med kontraktsoppstart første januar. Det blir ikke god konkurranse med uforsvarlig korte frister. Det er også grundig dokumentert at lengre tidsfrister gir flere tilbydere i konkurranser om fergeruter.

Anbudsmodellen som de andre fylkene bruker har gjort det mulig å gjennomføre et av de største og raskeste taktskiftene i norsk transporthistorie. Rederiene som Nordland vil redusere til bemanningsbyråer, faser nå inn 80 nye miljøferger over hele landet. Hvis alle fylkene følger opp med utslippskrav, er hele fergeflåten utslippsfri om få år. Da har disse rederiene alene kuttet én prosent av Norges samlede CO2-utslipp.

Ferge- og hurtigbåtoperatørene jobber ikke fra dag til dag. Siden rederiene både eier fartøyene og driver rutene, har de kompetansen som gjør det mulig å tenke framover.

Rederiene har kunnskapen som skal til for å gjennomføre det grønne båtskiftet også i Nordland, og kan med lang erfaring gjøre den jobben – fra bygging og drift – både billigere og raskere enn en fylkeskommune uten erfaring.

Dagens anbudssystem kan selvsagt utvikles og forbedres. Men det må skje gjennom at fylkeskommunen sørger for gode, gjennomtenkte anbudsprosesser. Det betyr å stille krav, og sørge for at rederiene kan levere gjennomarbeidede tilbud, slik at de vet hvilke kostnader de tar på seg og kan gi tilbud som er best mulig for alle. Det gir fylkespolitikerne mye større fleksibilitet enn om de selv eier en hurtigbåt eller ferge, som i verste fall er “gått ut på dato”.

Vi har stor tillit til politikerne i fylket, men stiller spørsmål om alle er klar over hva de her begir seg ut på. Det er overhodet ingen grunn til at fylkeskommunen skal ta på seg all risiko og kostnader som følger med å drive et rederi. Fylket må sørge for reell konkurranse og være profesjonell i innkjøps- og anbudsprosesser. Det er der det offentlige skal legge ned innsats, ikke på å drive eksperimenter med skattebetalernes penger og transporttilbudet til folk og bedrifter. Derfor må noen bakke skuta.

Kommentarer til denne saken