Sterke reaksjoner på dramatiske skoleendringer

Frps Allan Ellingsen (innfelt) er ikke sikker på at fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen, har funnet riktig fasit.

Frps Allan Ellingsen (innfelt) er ikke sikker på at fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen, har funnet riktig fasit.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Utdanningsforbundet i Nordland reagerer sterkt på forslaget om dramatiske endringer i det videregående utdanningsløpet.

– Vår umiddelbare kommentar er at når fylkesråden selv kaller dette dramatisk, og det omtales som den største endringen på tiår, så slår alarmklokkene inn.

Det sier leder for Utdanningsforbundet i Nordland, Gerd-Inger Simonsen.

Dramatiske endringer

Som an.no skrev onsdag varsler fylkesråden for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap), dramatiske endringer i den videregående utdanning i fylket.

– Vi må ta dramatiske grep og gjøre tøffe valg. Vi vil legge ned yrkesfagklasser der det ikke tilbys læreplasser. Vi tar ned klasser og tilbud, sa fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap).

Utgangspunktet er å beholde dagens skolestruktur. Men det er altså et misforhold mellom det skolene leverer og det bedriftene etterspør.

Fylkesrådet varsler at hun vil legge ned enkelte tilbud ved noen skoler, og styrke utdanningsprogrammet ved andre skoler.

Oppretthold tilbudet

Utdanningsforbundet i Nordland har 8.500 medlemmer i Nordland og organiserer ansatte også i videregående skolen og høgskoler.

– Vi har oppfattet at det ville komme seg en sak basert på nedgangen i antall elever i Nordland, men at dette ikke skulle medføre noen dramatiske endringer i strukturen.

– Vi understreker viktigheten av å opprettholde bredden ved alle skolene i Nordland. Det vil, i større grad, medføre at flere elever fullfører sine utdanningsløp. Det må selvsagt jobbes med å få flere læreplasser, sier leder for Utdanningsforbundet i Nordland, Gerd-Inger Simonsen.

I presseinvitasjonen fylkesråden sendte ut til media heter det følgende:

– Fylkesrådet foreslår for fylkestinget de største endringene i å tilpasse tilbudsstrukturen i videregående skole, på mange tiår. Ingen yrkesfagutdanninger skal settes i gang uten at det er læreplasser i andre enden av skoleløpet. I fag som det utdannes flere elever enn det er behov for i næringslivet, vil det bli kuttet i antall klasser. Flere elever skal ledes over på fagområder som det er etterspørsel etter i næringslivet.

– Ikke riktig fasit

Fremskrittspartiet er ikke sikker på at fylkesråd for utdanning i Nordland har funnet riktig oppskrift på å løse læreplass-problemet.

– Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, sier Frps fylkestingsrepresentant, Allan Ellingsen.

– Jeg er redd tilbudet på mindre plasser vil forsvinne, at elever må flytte på seg eller ta en utdanning de ikke ønsker. Dette vet vi kan medføre stort frafall. Her har ikke fylkesråden funnet riktig fasit, sier Allan Ellingsen (Frp).

Han er likevel ikke i tvil om at Nordland sliter med å få fullført utdanningsløpet til elevene.

– Vi vet at fire av ti elever ikke får læreplass. Det er alvorlig. Men her må vi være veldig forsiktige med å sentralisere tilbudet. Det er tøft å fjerne mulighetene til elevene, sier han.

Ellingsen tror ikke dette vil gå særlig stille for seg.

– Når vi få mer konkrete forslag om hvordan dette faktisk vil se ut, vil det bli bråk. Men det jeg savner her er næringslivet, hva sier de om deres behov, sier Ellingsen.

Nordland har problemer

Høyre mener på sin side at fylkesråden er inne på noe vesentlig.

Fylkestingsrepresentant Joakim Sennesvik (H) sitter både i utdanningskomiteen og yrkesopplæringsnemnda.

– Jeg ser veldig godt at Nordland har problemer. Vi ønsker forslaget fra fylkesråden velkommen. Men vi har igjen å diskutere hvordan de konkrete forslagene skal se ut. Den debatten kommer senere.

– Men vi har et overordnet problem, vi utdanner elever til ingenting. Det vi tilbyr matcher ikke med de mulighetene elevene har for å få læreplasser, sier Joakim Sennesvik (H).

Avisa Nordland har kontaktet NHO Nordland uten så langt å få kommentarer.

Artikkeltags