Må fylkene absolutt bli større, eller er det greit å være lykkelig som liten?

Maiken Johnsen er student og frilanser i Avisa Nordland.

Maiken Johnsen er student og frilanser i Avisa Nordland.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerNorge har en lang historie med inndeling av landet i regioner. Fylker har eksistert siden vikingtida og stammer fra norrønt og betyr folk. Norge er i dag delt inn i 19 fylker.

Regjeringen har nå gått ut med et vedtak om at fylker skal bli byttet ut med om lag 10 regioner, fra 1. januar 2020.

En av begrunnelsene for dette er at «dagens fylkeskommuner er gått ut på dato», ifølge kommunal- og regionminister Jan Tore Sanner. Hva legges i det? Er det en god nok grunn for å gjøre en så stor endring? Eller er det egentlig en så stor endring? I så fall hva er vitsen med å gjøre det i det hele tatt?

AN+ i 2 måneder for kun 99,- Bestill her!

Helt fra vikingtida og fram til 1919 har fylker gjennomgått flere navneendringer, fra syssel til len og amt, for så å gå tilbake til fylker. På 1100-tallet innførte kong Sverre sysler, som var en betegnelse på et forvaltningsområde som ble ledet av en sysselmann. I senmiddelalderen da Norge var i union med Danmark, ble sysler gjort om til len. Systemet besto av hovedlen og underlen, som ble styrt av adelige personer.

I 1662 ble betegnelsen len gjort om til amt. Norge ble da inndelt i fire stiftamt med åtte underamt. Denne inndelingen varte i rundt 250 år, før det ble igjen ble til fylker i 1919. Det er vanskelig å konstantere om disse endringene i inndelingen av landet førte til noe forbedringer for folket, annet enn nye navn på de som styrte regionene (fylkesmann tilsvarer sysselmann, amtmann og lensmann).

10 regioner skal altså erstatte dagens 19 fylker og bli «superfylker». I stortingsmeldingen skrytes det av det nye vedtaket. En av målsetningene er at regionene skal få større ansvar innenfor samfunnsutviklingen, og de kan også få nye oppgaver innen kulturminnevern. Mange fylkespolitikere savner mer konkrete målsetninger og oppgaver med de nye regionene.

Regjeringen ber fylkeskommunene om å ta en prat med naboene for å vurdere sammenslåing. De sier ikke noe konkret om hva som skal bli oppgavene til de nye regionene eller hva som skal være det økonomiske fundamentet de nye regionene skal bygges på. Etter at det er fattet vedtak, skal et ekspertutvalg finne ut hvilke oppgaver regionene skal få. Hadde det ikke vært bedre om fylkeskommunene visste på forhånd hva som blir oppgavene til de nye regionene, slik at de visste hvor stor en region bør være.

Det virker for meg som om fylkesammenslåingen ikke er helt gjennomtenkt. Nordland kommune er gigantisk i forhold en del andre fylker i sør, derfor er det urimelig å praktisere samme system i nord som i sør. Det virker som det er naturlig at Nordland blir er eget fylke. Dette blir med på å skape usikkerhet som igjen sprer seg til folket. Er det for at det skal bli lettere for myndighetene å styre fylkene, er det noe effektiviseringsgevinst? Hva får fylkene igjen for en sammenslåing?

I tillegg til sammenslåing av fylker, foregår det også en parallell prosess med mulig sammenslåing av kommuner. De siste årene har kommunesammenslåingen vært i høygir, og flere kommuner er i forhandlinger om sammenslåing med nabokommuner. Dette gjør at det brukes enormt mye ressurser og energi på selve prosessen ved sammenslåing både i fylker og kommuner. Det virker for meg som om både fylker og kommuner fungerer ganske greit for alle parter slik det er nå, men regjeringen ser det altså ikke slik. Kunne ikke regjeringen heller brukt alle disse ressursene på å bekjempe fattigdom eller fokusere mer på å imøtekomme kravene til det grønne skiftet. 

All denne usikkerheten gjør at mange er i berettiget tvil om hensikten med det hele. Er det kun et tiltak fra regjeringen som skal vise at det skjer endring i Norge, samtidig som det egentlig ikke gjør det?

Vi får se i 2020.

Kommentaren ble først publisert på studentenes eget nettsted nettopp.nord.no.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags