Nordlys politiske redaktør kommenterer igjen energisituasjonen i nord. Det han skriver tyder på at han både har misforstått våre intensjoner og feiltolket den kraftsituasjonen vi står i. La oss være helt tydelige; Nord-Norge ender opp som taperen dersom vi ikke sikrer økt kraftproduksjon og mer nett i landsdelen.

Redaktøren hevder at ledelsen i Troms Kraft driver selvskading når vi argumenterer for strømkabler mellom nord og sør, og mener vi gjør det for å øke overskuddet for våre eiere på bekostning av befolkning og næringsliv i nord. Dette blir feil på alle vis. Troms Kraft har to hovedoppdrag; sikker kraftforsyning og bidra til grønn omstilling. Vårt svar på energisituasjonen vi nå er inne i er derfor å rigge samfunn og næringsliv i nord et robust energisystem i dag og i framtiden, og på den måten redusere risikoen for høye kraftpriser og en svekket nordnorsk konkurranseevne. For å lykkes med det skal vi blant annet ruste opp kraftnettet for 8,5 milliarder kroner de neste årene.

Økt overføringskapasitet gir bedre forsyningssikkerhet Det virker som om Nordlys leder forventer at dagens situasjon med svært lave kraftpriser i nord og høye priser i sør kan fortsette ved å hindre Statnett i sitt arbeid med å styrke kvaliteten på sentralnettet gjennom landet, og dermed opprettholde den dårlige kapasiteten til å frakte strøm mellom nord og sør. Slik vi ser det vil situasjonen i Nord-Norge ikke forbli slik den er i dag selv om Statnett stopper sine utviklingsplaner.

Vi trenger mer nett og det er to klare grunner til det: For det første så er situasjonen i dag med kraftoverskudd i nord i stor grad preget av at vi har hatt et våtår i nord og et tørrår i sør, det er en situasjon som stadig vil endre seg. Den andre og viktigste faktoren er det stadig økende behovet for energi hos våre nettkunder, det samme ser våre kolleger i andre deler av Nord-Norge, og Statnett selv melder om det samme.

Kraftoverskuddet spist opp før 2030 Det foreligger mange planer for nyetableringer i nord, så vi forventer at det kraftoverskuddet vi har hatt i et normalår i nord på 6–7 TWh vil være borte før vi når 2030. Næringslivsledere i Nordland ser det samme bildet som oss. Direktøren i Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) melder om at «Det er meldt inn industriplaner bare i Nordland for like mye som 15 ganger forbruket til Bodø by. Eller 15 Elkem Salten om du vil. Vi går fra kraftoverskudd til kraftunderskudd før 2027, spår vi». Dette synet støttes også av en kraftsystemanalyse Sintef nettopp har gjennomført.

Sintef konkluderer med at det er sannsynlig at Nord-Norges energioverskudd blir til et underskudd i 2030 på grunn av store forbruksøkningene ved elektrifisering av transport og industri, samt noen nyetableringer av kraftkrevende industri. Sintef beregner at priseffekten av en slik utvikling vil være at Nord-Norge får samme pris som Sør-Norge. Sintef viser videre at dersom forbruksøkningen kommer tidligere eller blir større for eksempel pga. politiske endringer i mål og krav, eller at det kommer nye store kraftkrevende industriprosjekter, så kan vi forvente et energiunderskudd allerede fra år 2026, og et underskudd i 2030 på inntil -9,9 TWh.

Gitt en slik utvikling vil prisen i Nord-Norge bli betydelig høyere i nord enn i sør, og vi vil være avhengig av import av energi til nord. Derfor er Troms Krafts klare svar på energisituasjonen vi nå er inne i at vi må bygge ut mer kraft i nord og vi må sikre kraftforsyningen i landsdelen med å både bygge mer nett internt i landsdelen og sikre nødvendig kapasitet i sentralnettet til å eksportere overskuddskraft og importere nødvendig kraft ved underskudd i perioder hvor det er nødvendig. Det vil sikre nordnorsk næringsliv og befolkning et robust energisystem som reduserer risikoen for høye kraftpriser og en svekket nordnorsk konkurranseevne. For å oppnå dette er det aller viktigste å få til en økt kraftproduksjon i nord. Derfor har vi dratt i gang flere konkrete prosjekter bl.a. mulighetsstudier for ny vindkraft i kommunene Kåfjord, Storfjord, Kvænangen og Nordreisa, og vi er godt i gang med planer for en utvidelse av Fakken Vindpark i Karlsøy kommune.

Det er derfor ikke grunnlag for de karakteristikkene av oss som Nordlys politiske redaktør framsetter, ei heller mener vi det er grunnlag for å hevde at Statnett har et skjult ønske om å gjøre Nord-Norge til et kraftbatteri og en strømkoloni slik redaktøren skriver. Staten og Statnetts infrastrukturinvesteringer i nord bør også innenfor energifeltet ønskes velkommen i nord, i det lange løp vil det gagne oss nordlendinger.