Gå til sidens hovedinnhold

Fugledrepere, til lands og til vanns

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ifølge den grønne mafiaen har vi for lite kraft når vi skal elektrifisere alt. For vi må ikke bruke «fossilt» brennstoff, det «skader klimaet». Livsgassen CO2som gir oss mulighet til å dyrke planter for matproduksjon, er bannlyst. For å løse problemet kraftunderskudd, er det bygd ut en rekke vindturbinplantasjer på dertil egnede steder i vår vakre natur. Det har resultert i at disse støyende fugle- og insektdreperne forsøpler naturen med anleggsveier for tungtransport som er skutt ut i terrenget, og lager sår som ikke kan leges når eventyret er over. Turbinene i seg selv stikker opp som piggene på et pinnsvin over terrenget. Hver vindturbin kan vi vel regne tar ca. 1 kvkm. Vindturbinene er av produsentene sagt å ha en levetid på 20–25 år, men uavhengige kilder sier det heller dreier seg om 12–15 år da det ikke lønner seg å reparere dem, det får ikke eierne subsidier til det jeg har sett.

Nå har MDG vedtatt at det bør bygges 2000 vindturbiner til havs. Fiskerne har allerede gitt sin misnøye til kjenne. Det skal vel ikke mye resonnement til for å skjønne at denne flotiljen av vindturbiner vil legge beslag på et areal på omkring 2000 kvkm, det vil si vel 4 ganger arealet til Oslo. Enten det er bunnfaste turbiner eller flytende konstruksjoner à la Haywind-turbinene utenfor Skottland, blir de høyst sannsynlig plassert i forholdsvis grunt farvann, dvs. på de beste fiskefeltene, som da blir ødelagt for fiskeriene.

Mellom turbinene må det legges kraftkabler på kryss og tvers, samt til landbaserte tilknytningssteder for å bringe produsert kraft inn på nettet for viderebefordring til brukerne, og for å levere balansekraft når turbinene ikke leverer det som er forventet. Når turbinene leverer mer enn nettet kan motta, må en også kunne bli kvitt overskuddet. Her lukter det svidd. Hvor mye kraft kan nettet ta mot, både for frekvensstabilisering og for å ha tilstrekkelig med balansekraft tilgjengelig? Det er nevnt 20 % av det basisnettet kan levere. Hvordan problemet skal løses når EU planlegger 300 GW fra havvind i 2050, se det er ikke nevnt det jeg har sett, så løse planer og drømmer ...

Produksjonen av kraft fra havvind turbiner har en lei evne til å bli desimert over tid. Det er referert en nedgang i produksjonen på 4,5 % pr. år. Det skal ikke mange årene til før det merkes. Et annet fenomen som de fikk merke i Texas, var effekten av vinterstormer, som effektivt satte vindturbinene ut av drift når de mest trengte energi for oppvarming m.m. Nedising av turbinbladene må en forvente i nordlige havområder. Resultat: Sterkt redusert ytelse, om noen ytelse i det store og hele.

Havvindturbiner kan ikke løse vår framtidige energimangel, ei heller biodrivstoff. Det en vil oppnå er strømpris på linje med Tyskland, hvor en vel er på vei til å knekke grunnlaget for energikrevende næringsliv.

Kommentarer til denne saken