Gå til sidens hovedinnhold

Fryktkulturens hovedstad?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det sprer seg et, etterhvert nokså veldokumentert rykte, om en kommune som utøver sitt arbeidsgiveransvar på en måte som var den hentet fra Kafkas roman «Prosessen», hvor enkeltindividets/arbeidstakerens rettigheter, blir kynisk pulverisert av et sammensveiset og helt suverent administrativt juridisk byråkrati. Selv om det kun er et fåtall avdelinger det gjelder og bare en håndfull ledere og mellomledere som skaper denne fryktkulturen. Det handler om manglende tillit, troverdighet og profesjonalitet hva gjelder kommunens personalpolitikk.

Denne kommunale verkebyllen har nærmest uforstyrret fått vokse seg unødvendig stor, fet og ondartet. Vi snakker ikke lenger om en kommunaldirektør, en midlertidig direktør, noen styreledere, avdelingsledere, områdeledere osv., som tilsynelatende ser det som en del av sin viktige jobb, å sabotere varslerinstitusjonen på kommunale arbeidsplasser, vi snakker om en fryktkultur som er i ferd med å feste grepet blant mange av Bodø kommunes arbeidstakere. En fryktkultur som effektivt ønsker å hindre all kritikk fra underordnete. Folk sier opp, blir syke, søker seg bort, flytter til andre kommuner, trakasseres ut av sine stillinger, blir arbeidsuføre.

Man legger effektivt lokk på all uenighet og kommunens ulike arbeidsplasser fremstår dermed som fullstendig konfliktfrie. Men da er det selveste ytringsfriheten som egentlig stranguleres. Og ikke bare en kommende kulturhovedstad som sprader strålende rundt som en selvfornøyd keiser helt uten både klær og selvkritikk.

Og når en oppegående presse er seg sitt viktige samfunnsansvar bevisst og påpeker keiserens uanstendige nakenhet, da roper alle fryktskaperne ut i fornærmet harme og skal ha seg frabedt også pressens ytringer. Man ønsker å sensurere avisene? I kulturhovedstaden?

Rådmannen synes også å forvente seg en presse som helt unnlater å påpeke noe negativt med kulturhovedstaden. Men skal den øverste administrator virkelig kunne ytre et ønske om bruk av rødblyant på det han synes er for frittalende journalistikk, uten at alarmklokkene ringer hos våre folkevalgte?

Nei det skal han ikke.

Den danske direktør i Stormen konserthus mener bildet media har skapt av Stormen er feil.

Og man spør seg uvilkårlig: Hvem det er som har innbilt den nye direktøren at alt som sies og skrives bare er skrøner og fake news?

Da en utenbys skribent varslet oss om de bekymringsfulle tilstandene i Stormen gikk Bodøs søster- og broderskap inn i et felles fornærmet forsvarsmodus ? Dette skulle Kulturhovedstaden ha seg frabedt!

All ære til forfatter Morten Strøksnes som forutså tragedien i Stormen allerede for flere år siden, på et tidspunkt hvor en verdig opprydding fremdeles kunne vært utført. Denne muligheten druknet i et kor av lokalt angstbitersk raseri.

Og i alle disse kommunale sakene som går på fryktkultur, hemmelighold, verbale trusler osv. ser jeg virkelig den dype sannheten i salig Georg Grunnvolls formulering: Kun den som står utenfor har innsikt.

Kommunaldirektør Arne Myrland beklager det kjøret hans ledere blir utsatt for i media og et par ansatte har slengt seg på dette kravet om pressesensur, hva gjelder kritikk av kommunalt lederskap. All ære til Børre Arntsen for hans brannfakkel i saken om Miljøtjenesten.

Tre aktører er sentrale i varslingssakene innen Miljøtjenesten og i Stormen. Arne Myrland i Miljøtjenesten, Arild Olsen i Stormen og Espen Rokkan som leder i Kontrollutvalget. Denne troikaen har en felles og tilnærmet lik yrkeskompetanse å se tilbake på. Fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL), en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private (kommersielle) barnehager.

Arild Olsen (Mr. PBL)som direktør i alle år. Arne Myrland som advokat fra 2003-2014 og Espen Rokkan som advokat f.o.m.2002 og inntil videre. PBL har byens største advokatkontor med 10 advokater og spesielt innenfor – arbeidsrett- er advokatressursen på huset tung. En slik yrkesmessig ballast må være betryggende og tillitvekkende. For den som er arbeidsgiver. I det private næringsliv.

Det er mulig at Mr PBL, i sin oppryddingsjobb i Stormen har kunnet trekke veksler på sin erfaring med barnehagedrift, i forbindelse med avviklingen av det såkalte raaderegimet. Forutsatt at vi kan tro på halvparten av det som påstås om driften. Avskjeden skulle foregå gjennom en raaderetrett til programsjef og tilsist gjennom å gi han et tilbud he couldn`t refuse... Men så refuserte Tingretten konserthusets tilbud allikevel.

Det som påstås å være en styrt oppsigelse av konserthusets tidligere direktør har så langt vært en særdeles langdryg umusikalsk, disharmonisk og uverdig avskjedssak. Unødvendig belastende både for hovedpersonen selv. Og for kommunens anseelse utad.

Tingrettens avgjørelse tvang imidlertid fram en rask finale og i storslagne finaler er paukisten alltid solisten.

Raades saftige sluttpakke synes velfortjent tatt i betraktning den uforståelig klønete oppsigelsesprosessen.

Her kom kommunens spisskompetanse innen arbeidsrett virkelig til kort.

At Arne Myrland tar etter sin tidligere sjef Arild Olsen og tror seg å kunne administrere Miljøtjenesten som en slags barnehagebestyrer, er verre å akseptere.

Espen Rokkan, hvis viktigste yrkeskompetanse også går på komersiell barnehagedrift, skal som leder for Kontrollutvalget vurdere hvorvidt hans to tidligere kolleger gjør en jobb som holder mål i forhold til regelverket, herunder arbeidsmiljøloven.

Den 15. 01. 2020 ga han Arne Myrland en flott attest gjennom å anbefale kontrollutvalget å si seg helt enige i at opplevelsen av fryktkulturen i miljøtjenesten bare omfatter noen få.

Ferdig med den saken??

Men dette er i praksis en sabotering av arbeidsmiljøloven som ettertrykkelig slår fast at varslingsbestemmelsene påpeker arbeidsgivers selvsagte plikt til å undersøke og følge opp varsler. Og, at ansatte skal føle trygghet for at de kan si fra om kritikkverdige forhold på jobben - uten å risikere represalier fra ledelsen.

Trakassering og neglisjering av varslere både blant ansatte og også overfor pårørende, synes å være utbredt praksis hos enkelte ledere. Avvikssystemet misbrukes i koordinert disiplineringsøyemed. Advarsler brukes for effektivt å kneble kritiske røster.

Reaksjonene fra handlingslammete og skremte medarbeidere er ektefølte og reelle.

Folk blir langtidssykemeldte. Sykefraværet er illevarslende høyt i angjeldende avdelinger. Noen har allerede sagt opp. Andre flytter til kommuner hvor arbeidsmiljøloven praktiseres.

At den bebudete eksterngranskningen i Miljøtjenesten ble omgjort til mulighet for en intern spissrotgang til kommunens egen advokat og at dette skjedde med alle de tillitsvalgtes velsignelse, synes helt uforståelig og skremmende. Når arbeidstakernes fremste tillitsvalgte gjør felles front med arbeidsgiveren mot arbeidstakerne, da er vi virkelig i fryktens surrealistiske kafkalandskap.

Ingen av de varslerne som har fått sitt arbeidsliv midlertidig eller permanent ødelagt tok imot kommunens invitasjon.

De hadde allerede varslet en gang for mye.

Det er blitt påstått at Stormen i sin tid ble drevet som en saloon. Som utenforstående observatør er det nærliggende å stille spørsmålet: Tror denne PBL-troikaen at de fremdeles drifter barnehager?

Oppfatningen hos enkelte synes å være at alle kan styres etter vilkårlige styringsystemer.

Evig eies kun et dårlig rykte? Dette ryktet skal ikke kulturhovedstaden hverken være bekjent av eller beryktet for. Skjær denne kommunale verkebyllen før hele kommunekroppen infiseres.

Det er bare en liten håndfull ledere og mellomledere det gjelder. Vi må forlange profesjonalitet og troverdighet.

Det er en tillitssak.

I Kafkas bok fantes det ingen overordnet politisk ledelse som kunne gripe inn og administrere jurister på farlige veier.

Det gjør det tydeligvis ikke i Bodø heller?

Ytringsfrihet og demokrati er to begreper de fleste bodøværinger skjønner den helt grunnleggende verdien av å ta vare på.

Men altså ikke de som sitter med ansvar for kommunalt styre og stell?

Den historien kjenner vi etterhvert altfor godt.

Men hvor er Bodøs mektigste kvinne??

Kommentarer til denne saken