(Nettavisen): Det både regner og blåser heftig på Bryggen i Bergen idet energibransjen samles til en årlig konferanse som denne gangen er naturlig preget av en flerfoldig krise: krigen i Ukraina og relatert energikrise, skyhøye kraftpriser og dystre utsikter til å innfri klimakrav Norge har forpliktet seg til å innfri, danner bakteppet.

Nettavisen møter Åslaug Haga, tidligere statsråd for Senterpartiet, nå leder av Fornybar Norge, i forkant av konferansen. Hun drar opp et par tall som ikke lover godt for verken norske strømpriser eller det grønne skiftet:

  • Investeringer i kraftforsyning synker for femte år på rad (kilde: SSB)
  • Nye konsesjoner til fornybar energi har falt drastisk siden 2016. Det ble da tildelt konsesjoner til totalt 3837 GWh – i 2022 er samme tall 20 GWh (Kilde: NVE)
  • Antall sysselsatte i næringen er ned fra 15.700 årsverk i 2020 til 13.800 i 2021. Estimatene peker videre nedover for 2022 og 2023 (Kilde: Thema consulting)

– Må dramatiske virkemidler til

Haga drar fram en litt dårlig utskrift av en graf hun skal vise fram for kraftbransjen torsdag morgen:

– Se her: vi har redusert CO2-utslippene med 4,7 prosent siden 1990. Regjeringen har meldt inn at vi skal kutte med 55 prosent innen 2030. Klimamålene må være styrende for energipolitikken. Det grønne skiftet innebærer at produksjonen av fornybar energi må økes dramatisk.

Energikommisjonen, som la fram sin rapport i vinter, konkluderer med at vi trenger 40 terawattimer (tWh) mer for å unngå å få et kraftunderskudd. I tillegg skal vi spare inn 20 tWh ved redusert forbruk.

– Er det noen som egentlig tror det er mulig å nå de målene, når det er så sterk motstand særlig mot vindkraft?

– Det blir ekstremt krevende.

Men ikke umulig, mener Haga.

Kostnad: 400 milliarder

Hun tror krisen kan unngås, selv om vi også går mot et kraftunderskudd om bare to-tre år.

– Næringen kan levere innen 2030 hvis vi har tilstrekkelige rammebetingelser.

Ifølge Haga må i så fall farten på utbygging av fornybar kraft akselereres voldsomt, og det vil kreve en helt annen satsing, særlig på havvind til havs.

Energitoppen forteller at konsesjonsbehandling i denne sektoren har pleid å ta sju til tolv år. Dette må ned i maks to-tre år, mener Haga. Fornybar Norge-sjefen anslår den totale regningen for dette til 400 milliarder kroner - i utbygging av kraft og nett.

Men om konsesjonstiden reduseres, bidrar nye skatter til å bremse de vedtatte omstillingene, mener Haga, som hevder også at nye skatter vil gå kraftig utover en helt nødvendige investeringer i ny energiproduksjon.

– Veldig uklok skatteskjerping

For det som bekymrer Haga enda mer enn treg konsesjonsbehandling, er at investorene uteblir.

– Det er veldig uklokt å legge opp skattesystemet slik at norske investorer som gjerne har vilje til å investere, ikke lenger har evne til å investere fordi man har skrudd til skatteskruen så hardt. Det skyldes høyrentebidraget og økningen i grunnrenteskatten på vannkraft, sier Åslaug Haga.

Regjeringen innførte fra 1. januar et høyprisbidrag for vannkraft- og vindkraftproduksjon, der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh, utformet som en særavgift til statskassen.

Skattetrykket blir med dette så høyt at det svekker investeringsevnen, mener Fornybar Norge-sjefen.

Hun frykter at skatteendringene på sikt kan føre til konkurser og investeringsfrys, og dermed vil ramme både lokalsamfunn, strømprisene og den vedtatte omstillingen.

– Jeg blir mildt sagt oppgitt

Som Nettavisen har omtalt tidligere, er motstanden stor mot vindkraft i norske kommuner. Haga hevder holdningen er mer positiv flere steder og at flere endringer er på gang, selv om en rask utbygging vil bli svært krevende.

Hun er imidlertid lite imponert over politikernes vilje til å opplyse om konsekvensene av å forplikte seg til energiomstilling og samtidig ønske seg kraftkrevende industri:

– Sentrale politikere har bestemt at ny kraft krever areal, og dermed naturinngrep. Men de samme politikerne må nå ta ansvar for å forklare det norske folk at landet går mot et kraftunderskudd. Det får konsekvenser - for strømprisen og for eksisterende industri. Jeg blir mildt sagt oppgitt når mange av disse politikerne drar rundt i landet og snakker om hydrogenfabrikker og amoniakkfabrikker uten å ta høyde for at dette krever formidable mengder energi.