Gå til sidens hovedinnhold

Frivillighet i koronaens tid

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koronapandemien som rammet Norge og resten av verden i mars fikk umiddelbare konsekvenser for brukere, pasienter og pårørende med behov for helse- og velferdstjenester. Tilbakemeldingene fra barn og unge barn viser at det stor grunn til bekymring for hvordan særlig de som lever i sårbare livssituasjoner har det. Dette forsterkes nå når smitten igjen øker og vi pålegges nye restriksjoner med tanke på hvordan vi omgås hverandre. Mange forteller om dårligere helse og livskvalitet.

Dette er urovekkende, men ikke overraskende, for oss som er i kontakt med denne gruppa ungdommer. Da er det viktig at voksne kan være gode voksne i en krevende tid. Og her vil jeg gjøre et poeng av frivillighetens betydning. Å jobbe som frivillig bidrar til fellesskap når andre fellesskapsarenaer blir svakere, for eksempel fordi familie, slekt og venner bor langt unna eller også fordi kollegafellesskapet i mindre grad fungerer som en daglig, sosial møteplass.

I frivillig arbeid er det mulig å bidra eller finne nye møteplasser, gjerne lokalt, innenfor koronareglementet. Det kan bidra til å «løfte dagen», skape struktur på dagene og ukene, gi muligheten til å lære noe nytt, gjøre ting på nye måter eller bruke sider av oss selv som har ligget «brakk».

Arenaer for barn og unge, basert på frivillig arbeid, kan ha de samme viktige funksjoner. I tillegg er det stadig landsbyen som gjelder – den landsbyen som skal til for å oppdra et barn. Barn og unge trenger innspill og omsorg, inspirasjon og rollemodeller av ulike slag. Vi vet at mange har klart seg godt, til tross for magre forhold hjemme, nettopp fordi de hadde flere arenaer å hente det de trengte fra. Frivilligheten rolle er stadig å bidra til vekst og utvikling, samtidig som det er et sikkerhetsnett.

Vi vet ikke hvor lenge koronapandemien vil vare og hvor lenge vi må leve med hjemmekontor, sosial distanse og stadig strengere regler for hvordan vi omgås både på arbeid og i fritiden. Barn trenger voksne som har det bra i enda større grad enn før pandemien. Barn trenger voksne som orker å holde struktur og variasjon, samt bidrar med omsorg og stimulering til mestring og glede, tross begrensninger og en situasjon som kan være skremmende.

La oss ta vare på hverandre, la oss styrke fellesskapsarenaene og det frivillige arbeidet. Alle som er frivillige utgjør en forskjell, både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Uten at noen tar ansvar for andre enn seg og sitt blir det et stusslig samfunn; frivillighet har den fantastiske egenskapen at den er til glede både for den som gjør en tjeneste og den som mottar tjenesten. Derfor heier vi i Voksne for Barn på alle de tusener av frivillige rundt i landet som bidrar til et bedre liv både for seg selv og andre.

Kommentarer til denne saken