I Politisk plattform for posisjonen i bystyret 2019–2023 står det i linjene 73 og 74: «Partene er enige om at Bodømarka er av stor verdi. Det tillates ikke flere fritidsboliger i Bodømarka.» (Min utheving.)

Bystyret har i reguleringsplan for hotellprosjektet, fra mai 2019, vedtatt at tiltakshaver kan bygge et HOTELL på fjellet, i byens friluftsområde, eller Bodømarka. Hotell defineres som «stort gjestehus», dvs. der rom leies ut til gjester som ikke bor fast.

Nu kan byens media fortelle om ellevilt salg av LEILIGHETER i bygget, visstnok for MNOK 100. Og an.no, som elsker boligsalg til høye priser, er over seg av begeistring. Uten å stille spørsmål om hva som ligger i det kommunale vedtaket fra 2019, ei heller i Politisk plattform.

Reguleringsplanen sier intet om leiligheter. Hvem har gitt tillatelse til denne bruksendringen, som vel av administrasjonen betegnes som «en mindre vesentlig reguleringsendring»? Slike endringer har vi sett før, bl.a. på NAV-bygget i Sjøgata. Etter PBL § 12–14 kan kommunen delegere til administrasjonen å treffe vedtak om endringer i reguleringsplaner, under visse forutsetninger. Én av disse er at endringen «ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.»

Med det som skjer nu med prosjektet på Rønvikfjellet, er vel dette området ikke viktig nok friluftsområde i Bodømarka?

Leiligheter i bymarka? Hva sier MDG, SV, Sp og V til det? Skal folk med nok penger få lov til å utvide byggegrensen mot friområdene i kommunen, uten at dette kommer til politisk behandling? Eller har det vært en slik behandling, i det skjulte?

I AN sier tiltakshaver at leilighetene er «næringsvirksomhet», uten at journalisten stiller spørsmål om hva som ligger i betegnelsen. Det betyr vel at eierne plikter å stille leiligheten til disposisjon for hotellet ved behov, mot en viss godtgjøring, begrenset for et visst antall dager i året. Men det er fortsatt leiligheter, der eierne kan bo fast. Og fast eiendom kan selges videre, kanskje til utlendinger, som ønsker seg en feriebolig i Nordland.

Arkitektur? Ammerudblokk? I det første utkastet til form på bygget, lignet det på en skoeske reist på langsiden, med rette vinkler, dvs. enkelt og rimeligere å bygge enn et bygg med mer stedstilpasset form, slik PBL krever, f.eks. avrundet og med varierende høyder, som naturen rundt, siden det ikke finnes bygg å tilpasse seg. Etter mange kritiske meninger «fra folket» om utformingen, ble den endret i forslaget til reguleringsplan, oppstykket kropp og færre rette vinkler. Bygget hadde da en til dels akseptabel form, selv om det ruvet i terrenget.

Nu viser media illustrasjoner der tiltakshaver er tilbake med «Ammerudmodellen», en i det vesentlige rettvinklet kropp à la skoeske. Det nye er «grønnvasking» av bygget, da det skal reises i massivtre, lik Mjøstårnet med Wood Hotel, til stor begeistring for MDG i bystyret.

Men Møller reagerer ikke på endringen i utforming, heller ikke på bruksendringen, med leiligheter. Det er tydeligvis greit med en ruvende Ammerudblokk på Rønvikfjellet, bare den er bygd av tre. Og Ammerudblokkene er boligblokker, som blokka på Rønvikfjellet også nu blir.

Ap har for mange år siden uttalt at de ikke vil ha noen mening om arkitektonisk utforming av nybygg i byen, dvs. ikke være noe smakspoliti; partiet er vel likegyldig til utformingen i denne saken også, men bør ikke være det til avviket i forhold til vedtatt reguleringsplan.

Kan pengemakta fritt overkjøre bystyrets vedtak, som er hotell i bymarka, ikke hotell med leiligheter. Hva blir det neste? Om Nobl ønsker å bygge leiligheter i bymarka, f.eks. på Junkerfjellet, med noen hotellrom, og viser til presedensen som nu er etablert, hva vil være kommunens holdning til saken?

Det som også forundrer meg er at media ikke stiller spørsmål om og problematiserer endringen i forhold til reguleringsplanen. Nei, her er de som vanlig «mikrofonstativ» for tiltakshaver – og sikkert betydelig «starstruck» av suksessen med leilighetssalget.

Jeg forventer at bystyret tar opp endringen i reguleringsplanen i kommende møte (16. juni) og avviser reguleringsendringen mht. fritidsleiligheter, jf. punktene 73/74 i Politisk plattform. Posisjonen i bystyret må vel kunne holde dette løftet.