Det er et enkelt spørsmål å svare på hvis det utelukkende handler om kriteriene for å kunne delta i sametingsvalget.  Kravet for å skrive seg inn i Sametingets valgmanntall er at enten du selv, eller minst én av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har (eller har hatt) samisk som hjemmespråk.  

Hvis man spør samer fra ulike steder i landet om hvordan man vil beskrive sin egen samiske identitet, vil man nok få mange ulike svar. Samer lever høyst ulike liv, i svært forskjellige omgivelser. For noen handler det å være same om språk, for andre om kofte eller tradisjonell næringsvirksomhet, om røtter, historie, familie eller plassen man bor på. For noen vil det være svært vanskelig å svare på, det «bare er sånn». Mens det for andre igjen er så krevende å svare på at det enkleste er å velge det bort.

For identitet handler grunnleggende sett om hvem du velger å være. Mange samer har blitt fratatt eller har valgt bort det samiske gjennom tiår med fornorskningspolitikk og mye smerte. I dag tar mange både språk og identitet tilbake, men det forholdsvis lave antallet personer som er registrert som velgere til Sametinget er et uttrykk for at det fortsatt er en vei å gå. Derfor er det viktig at det fortsatt mobiliseres bredt mot diskriminering og for likeverd. Men det er like viktig at man aksepterer den enkeltes rett til selv å velge hvem man vil være, hvordan man vil leve livet sitt og at det også innebærer at det er mange ulike måter å være same på. Personer som vurderer å registrere seg som velgere til Sametinget eller som nylig har oppdaget sine samiske aner må møtes raushet og inkludering, og ikke med én mal om hvordan samer skal være.  Her har både folk flest og folkevalgte et stort ansvar.

Koftepolitiet må for eksempel bære over med ferske samer som knytter beltet på feil side. De må også akseptere at for mange samer er det ikke naturlig å bruke kofte. Hjemme i Vestertana er alle samer, og alle i bygda snakker samisk seg imellom – bortsett fra i familien min. Når det gjelder koftebruk er det motsatt. Jeg kan ikke huske at noen andre i bygda brukte kofte da jeg var liten – bortsett fra pappa, broren min og jeg. Min samisktalende farmor tok på seg finnmarksbunaden ved de store anledningene. Derfor syntes jeg det var både litt rart og litt sårt når Mimmi Bæivi fra Hammerfest fikk negative kommentarer fordi hun som representant i det første sametinget stilte i nettopp finnmarksbunaden i stedet for kofte. Hun burde først og fremst fått anerkjennelse for å stille opp på vegne av samene på kysten av Finnmark som virkelig fikk kjenne fornorskningspolitikken på kroppen – og som fortsatt gjorde det i 1989. Om noen skulle ha fryktet at bunaden til Mimmi skulle ha smitteeffekt, så har ikke det slått til. Til neste års valg stiller datteren Anne Mette til sametingsvalget; hun har sydd sin egen sørøysundkofte.

Når det på sosiale medier på nytt er debatt om de partiene som stiller til valg i alle de andre folkevalgte organene i Norge også skal kunne stille til valg til Sametinget, er det ikke bare resirkulering av en gammel debatt som det for lengst er konkludert i. De vanlige partiene omtales i tillegg som «norske» partier, underforstått: noe som ekskluderer dem fra også å være samiske. Dette kan ikke ses på som noe annet enn et forsøk på å snevre inn definisjonen av hva det vil si å være same, og at man må velge enten-eller: norsk identitet og engasjement i kommunestyre, fylkesting eller stortinget versus samisk identitet og engasjement i Sametinget med fulle rettigheter. Det er uheldig av flere årsaker.

For det første legger det press på samer som ønsker å være fullverdige medlemmer både av et samisk fellesskap og av storsamfunnet, og som svært ofte har en klar norsk identitet i tillegg til den samiske. I vårt flerkulturelle samfunn er det jo heller ikke uvanlig at samiske barn har enda flere språk, nasjonaliteter eller etnisiteter med seg i bagasjen. Jeg har norsk mor og samisk far, og er ofte blitt omtalt som «halvt samisk, halvt norsk». Det er ikke spesielt smigrende. Å være halvveis det ene eller det andre oppfattes sjelden like bra som å være noe fullt og helt. Jeg synes dessuten det er problematisk å gradere både meg selv og mine medmennesker etter prosentsatser. Vi bør i stedet slå fast at uansett om det var oldemora di eller du selv som snakker samisk hjemme, så er du i din fulle rett til å kalle deg same.  Og du er en like god same uansett om du lever av fjordfiske eller er revisor, og uavhengig av om du bor i Tysfjord eller Bodø. Mangfold er en styrke både for landet vårt og for det samiske samfunnet. Derfor er det også helt grunnleggende å hindre at homofile og lesbiske samer blir utsatt for diskriminering. Her er det fortsatt mye å gjøre når det gjelder holdninger. Samiske lokalsamfunn har ikke overskudd av mennesker – og vi kan ikke risikere at homofile og lesbiske velger oss bort på grunn av mangel på forståelse og inkludering, eller fordi de føler de må velge mellom kjærleiken og sin samiske identitet .

For det andre: hvis man gjennom den offentlige debatten eller på facebook stiller strenge krav til folks samiskhet, så vil det skremme folk bort fra å engasjere seg i samiske spørsmål. Jeg spurte nylig en nær partifelle av meg hvorfor han ikke stod i samemanntallet, noe han åpenbart har mulighet til. «Jeg er redd for å bli kalt skvettlapp», sa han. Det har vi virkelig ikke råd til! Skal Sametinget ha gjennomslagskraft i framtiden, så må det oppfattes som et representativt organ for samer flest og ha legitimitet i befolkningen for øvrig. Ellers vil det ende opp som et protestorgan med liten betydning.  Det vil ramme framtidige generasjoners mulighet til å føre samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv videre – og deres mulighet til å si «jeg er same». Mer eller mindre fordekte forsøk på å definere andre ut av det samiske fellesskapet er en trussel mot samisk demokrati og utvikling.

Sametinget ble til gjennom strid. Derfor er det et stort paradoks at valgdeltakelsen til sametingsvalget har gått ned ved de to siste valgene. Hvis dette fortsetter er det en større trussel mot legitimiteten og gjennomslagskraften til Sametinget, enn det Frp representerer. Derfor er det viktig at alle som har mulighet til å skrive seg inn i samemanntallet benytter muligheten til å gjøre det, slik at man kan delta i sametingsvalget neste høst. Dess flere som registrerer seg til Sametinget og som deltar i valg, dess flere kan vi inkludere i det samepolitiske arbeidet og sikre at Sametinget er et representativt organ for samene. Det vil også gi Sametinget større tyngde når man fremfører sitt budskap. Men for å lykkes med det, så må vi ønske hjertelig velkommen alle som ønsker å delta.

Derfor må vi stå med armene åpne og gjøre døra høy og porten vid for gamle og nye samer. Ingen skal trenge å lure på om man er god nok. Vårt samiske mangfold er vår styrke!