Gå til sidens hovedinnhold

Fra subsidiert til lønnsom fiskerinæring

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For Norge har fiskerinæringen alltid hatt stor betydning for bosetting, sysselsetting og verdiskaping. Fiskeri er selve livsnerven i en rekke fylker og er avgjørende for en positiv samfunns- og næringsutvikling. Medlemmer i Fiskebåt, som organiserer store deler av den havgående fiskeflåten, sysselsetter nær 5000 personer i næringen og bidrar til verdiskaping og ringvirkninger i tilknytta næringer langs hele norskekysten.

Verdiskaping i den havgående fiskeflåten

For den havgående fiskeflåten over 28 meter, 238 aktive fartøy i 2019, har Fiskebåt funnet følgende for direkte verdiskaping i 2019;

Ifølge Menon Economics/Nofima så var direkte netto verdiskaping for hele fiskeflåten i 2019 16,6 milliard, og 1,7 million per sysselsatt. Den havgående fiskeflåten over 28 meter utgjør 5 % av antall fiskefartøy, men skaper likevel rundt 60 % av verdiskapingen. Den havgående fiskeflåten er derfor av avgjørende betydning for den positive utviklingen i fiskerinæringen, og løfter næringens verdiskaping per sysselsett totalt. Fiskeflåten har i tillegg ringverknader langt utover selve fiskeriene, og spiller en markant rolle for verdiskapingen i verfts- og utstyrsleverandørindustrien og andre næringer langs kysten. Ifølge Nofima/Menon Economics ble disse ringvirkningene vurdert til å være rundt 6,1 milliard for hele flåten i 2019.Direkte brutto verdiskaping i 2019 var på hele 11,8 milliard kroner, og direkte netto verdiskaping var på 9,63 milliard. Basert på Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse i 2019 så kan sysselsettinga i den havgående fiskeflåten estimeres til rundt 4600 personer, noe som gir en brutto og netto verdiskaping på 2,56 og 2,09 million kroner per sysselsatt.

Utviklingen i norske fiskerier – en suksesshistorie

Fangstverdien i fiskerinæringen har stege fra 12,7 milliard i 2013 til 22,4 milliard i 2020, og har hatt årlig vekst 7 av de siste 8 årene. Det er lønnsomhet i alle flåtegrupper, stadig flere søker seg til næringen og framtiden ser lys ut siden konsum av proteinrik og klimavennlig norsk fisk vil være en del av løsningen i det grønne skiftet. Den positive utviklinga i norsk fiskeri skyldes dyktige og engasjerte fiskere støttet av klok forvaltning der lokal aktivitet, lokalt eierskap og lokal verdiskaping er satt i førersetet. Næringa har over tid hatt stabilitet og forutsigbarhet i fiskeripolitikken og i ressursfordelingen, på tvers av regjeringer, noe som har vært avgjørende for å tilpasse fiskeflåten og fiskeriaktiviteten økonomisk til ressursgrunnlaget.

Fiskerinæringen er derfor en suksesshistorie langs hele norskekysten og for Norge. Den har sikra bosetting og lønnsomme arbeidsplasser, positiv samfunns- og næringsutvikling i distrikta, eksportverdien har økt betydelig og næringa står trygt på egne bein uten subsidier.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonens rapport om næringen i 2020 har likevel skapt en debatt mellom avveiningen av to sentrale fiskeripolitiske mål. Strukturering av flåten med færre, større fartøy som resultat for å skape en subsidiefri lønnsom næring på den ene siden og å sørge for fiskeriaktivitet i flest mulig kystsamfunn på den andre. Disse fiskeripolitiske målsettingene har gitt grobunn for krav om en ny retning i fiskeripolitikken. Utviklingen i næringen over tid med økt lønnsomhet og verdiskaping på tvers av flåtegrupper og på tvers av regioner langs kysten viser imidlertid at fiskeripolitikken har vært vellykka.

Stabilitet og forutsigbarhet trygger sysselsettingen

Norsk fiskeripolitikk skal favne hele landet. Hovedmålet for politikken bør være å sørge for rammevilkår som gir fiskeflåten økt verdiskaping og lønnsomhet. For det er lønnsomhet som skal finansiere klimamålsettingene for fiskeflåten rundt det grønne skiftet, og det er lønnsomhet i alle flåtegrupper på tvers av regioner som gir liv og utvikling i kystsamfunnene. Det er også god distriktspolitikk. Stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkår og ressursgrunnlag i fiskeripolitikken har spilt ei avgjørende rolle i dette, og vil være avgjørende å videreføre også etter stortingsvalget. Sentraliseringa og urbaniseringa har vært mindre langs kysten enn i øvrige distriktskommuner i innlandet. Ingenting er mer distriktsvennlig for kysten enn ei lønnsom fiskerinæring for alle flåtegrupper og regioner. Den havgående flåten bidro med brutto 11,8 milliard i verdiskaping for samfunnet i 2019. 2020 blir trolig ennå betre, til tross for utfordringer rundt koronapandemien. For å kunne sikre lønnsomhet og økt verdiskaping også i framtiden er stabilitet i rammevilkårene helt avgjørende. Det er derfor viktig at et nytt storting holder fast på stabilitet i de politiske rammevilkårene.

Administrerende direktør i Fiskebåt, Audun Maråk, og rådgiver i Fiskebåt, Kay Ove Hafsås

Kommentarer til denne saken