«Solid». Ordet ramlet inn i hodet mitt da jeg søndag kveld så Bodø/Glimt valse over Vålerenga hjemme på Aspmyra. Slik det også skjedde da laget gjorde det samme mot Viking for en uke siden.

Det til og med et Viking-lag i kalasform, som bare dager senere slo høytflyvende Rosenborg på Lerkendal og tok poeng mot Molde denne helga.

For men fjorårets Glimt-ord utvilsomt var «spektakulært», framstår årets lag mer og mer som nettopp «solid».

Årets Bodø/Glimt er nok et lag som ikke glitrer like mye som fjorårets, men som sjelden lar seg vippe av pinnen av motgang. I stedet maler det videre og videre til resultatene kommer.

Du ser det kanskje best på forsvarsspillet. I fjor kunne fansen innimellom irritere seg grønn over glipp og feil som førte til enkle baklengsmål, ofte 2-3 på rad.

Men det spilte egentlig ikke noen rolle, for da ledet Glimt gjerne 5-0 fra før. I år er nesten alle de feilene borte, og Bodø/Glimt er det laget i eliteserien som har sluppet inn klart færrest mål.

Nå var det ikke det at Glimt slapp inn så mange mål i fjor heller; 32 innslupne er mer enn akseptabelt, men vil ble nok mer blendet av de 103 målene som kom «rettveien», antakelig en uslåelig rekord i en serie med 30 kamper.

Og det var ikke hvilke mål som helst heller; noen av dem burde til og med de beste årgangene av Barcelona kunnet skryte av.

Med 19 mål så langt har årets Glimt-utgave sluppet inn seks mål mindre enn noen andre lag i eliteserien. Holder de samme nivå ut sesongen vil det stoppe på 29. Det er kun tre færre enn i fjor, og er slik sett kanskje ikke så oppsiktsvekkende bra.

Men holder Glimt også samme tempo på egen målscoring ender de på 62 mål ved sesongslutt. Mot altså 103 i fjor. Blir det seriegull i år også kan altså forsvaret ta en mye større ære for det enn de gjorde i fjor.

Nå er selvfølgelig dette mer sammensatt enn som så. Forsvarets evne til å spille, eller gå gjennom ledd er også en sentral del av angrepsspillet. Mens angripernes evne til å gjenvinne ballen høyt i banen hjelper forsvaret enormt.

Det er likevel verdt å merke seg forsvarets mer sentrale plass i denne utgaven av Glimt. Noe som kanskje ikke er så rart; kjernen i forsvaret er akkurat den samme som i fjor, og de har fått ett ekstra år på seg. Mens de tre magikerne på topp er skiftet ut, og erstatterne har vært plaget av skader.

Den som liker å drømme kan jo tenke over hva Glimt kunne oppnådd med fjorårets frontlinje og årets skjerpede forsvar. De mindre drømmende kan i stedet glede seg over nettopp den nye soliditeten. Ikke minst videre i Europa.

Der slipper Glimt fremdeles inn for mange enkle mål, særlig mot slutten av kamper. Men det kommer til å bli bedre: Europa gir en bratt læringskurve, noe Rosenborg til fulle fikk erfare gjennom deres første forsøk i europacupene.

Det ble gjerne både 0-5 og 1-6 i bortekampene, før de fikk strammet opp forsvarsspillet og lært seg den rette kynismen. Deretter gikk det bare en vei.

Glimt får sjansen til å ta sine steg på den samme veien allerede torsdag, borte mot bulgarske CSKA Sofia. En kamp som kan komme til å bli helt avgjørende.

Om man antar - noe som kan virke sannsynlig etter første runde - at Roma er klart sterkere og Zorya svakere enn de andre lagene i gruppa kan ett poeng i Sofia og tre poeng hjemme mot CSKA være nok til å sikre Glimt avansement som lag nummer to.

Uansett synes all erfaring å vise at soliditet over tid er en viktigere suksessfaktor i Europa enn enkeltstående spektakulære kamper.

Glimts nye kampsang handler om toget fra Bodø, og det er kanskje der vi er: Mens fjorårets lag var en spektakulær sportsbil som kjørte slalåm gjennom motstandernes forsvar, er årets lag det solide godstoget som ruller og ruller framover til motstanden er knust. Det er jaggu ikke så ille det heller.