Videregående opplæring har nærmest vært uendret siden reform -94, og vi ser at yrkesfagutdanningene har utfordringer. Elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen, og de får ikke nok kunnskap i faget før de skal ut i lærebedrift, og bruker for mye tid på fag de ikke trenger. En del elever opplever at kompetansen deres ikke er etterspurt, og sliter med å få læreplass eller jobb etter at de er ferdige på skolen.

Store investeringer i vei og jernbane, kombinert med høy byggeaktivitet, gjøre at vi vil mangle mer enn 90.000 fagarbeidere i 2035 ifølge SSB. Det er derfor helt avgjørende at vi lykkes med yrkesfagløftet. Både det faglige innholdet og strukturen i yrkesfagutdanningene endres, slik at unge blir enda bedre rustet for studier og jobb. Det kommer nye læreplaner i alle fag. Dette er den største endringen siden Kunnskapsløftet i 2006. Elevene skal få kompetanse i tråd med det norsk næringsliv trenger før læretiden, noe som vil øke sjansene for å få læreplass og jobb.

Elevene skal nå få spesialisering helt fra start. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det tror vi vil motivere elever og redusere frafall og omvalg. Antall utdanningsprogram økes fra åtte til ti, mens lærefag som i flere år nesten ikke har hatt lærlinger, og ikke lenger er etterspurt i arbeidslivet, fases ut. I tillegg vil fellesfagene bli mer yrkesrettet.

Yrkesutdanningene er styrket med mer enn 600 mill. kroner i perioden 2013–2019. Kvaliteten skal opp! Det opprettes 100 nye studieplasser i fagskolene som er tilpasset det å stå i jobb under studiene. Dette er også en del av kompetansereformen til regjeringen, og vil bidra til at vi får flere fagfolk med utdanning tilpasset behovene i arbeidslivet.

Vi ønsker å gjøre det lettere for elevene å få lærekontrakt, og bedriftene å ta inn lærlinger. Lærlingtilskuddet er økt med 25.000 kroner per kontrakt, og skjerpet kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud.

Å ta yrkesfaglig utdanning kan ofte være kostbart for den enkelte elev på utstyrskrevende utdanninger. Det skal ikke stoppe ungdommen fra å velge yrkesfag. Derfor prioriteres 25 mill. kroner til å styrke utstyrsstipendet fra høsten 2020, slik at det er bedre tilpasset elevenes utgifter.

Når ungdommen velger framtidig karriere, er de knapt fylt 15 år, og vet kanskje ikke nok om det valget de skal ta, og hvilke muligheter som finnes. Det innføres derfor et nytt valgfag i ungdomsskolen – et praktisk håndverksfag. Gjennom samarbeid med lokale bedrifter og håndverkere kan elevene få mye bedre kjennskap til arbeidslivet enn de gjør bare gjennom aktiviteter i klasserommet, og få et forhold til praktiske fag. Et viktig mål med det nye valgfaget er å styrke rekrutteringen til yrkesfag og motvirke en tradisjonell kjønnsdeling av arbeidslivet.

Trenden er i ferd med å snu. I år var det 800 flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende. Rekordmange yrkesfagelever får nå læreplass, og flere fullfører og består en yrkesfaglig utdanning. Fraværsgrensa har bidratt til at flere er attraktive som lærlinger på grunn av lavere fravær. Men vi vil at enda flere skal fullføre videregående opplæring og ta fagbrev, og prioriterer derfor 10 mill. til tiltak rettet mot ungdom som faller ut av videregående opplæring i budsjett 2020.

Yrkesfagløftet er i gang, men ikke i mål. Vi må jobbe videre for å utvikle de beste yrkesfaglige utdanningene, og gjøre det attraktivt for ungdommen å ta slike utdannings- og yrkesvalg.