Fra midt i byen til langt ut på landet

Det gode liv:  Pål Skjegstad pendler til sin jobb i et bemanningsselskap i byen hver dag. Anne jobber som flyvertinne i SAS i 60 prosent stilling. Resten av tiden tilbringer hun på gården. Fire år gamle Jervsø Ronja er godt selskap mens hun venter på at barna kommer hjem fra skolen. — Fantastiske dager, smiler Anne.Alle foto: Tom Melby

Det gode liv: Pål Skjegstad pendler til sin jobb i et bemanningsselskap i byen hver dag. Anne jobber som flyvertinne i SAS i 60 prosent stilling. Resten av tiden tilbringer hun på gården. Fire år gamle Jervsø Ronja er godt selskap mens hun venter på at barna kommer hjem fra skolen. — Fantastiske dager, smiler Anne.Alle foto: Tom Melby

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

— Vi har kikket på gårdsbruk rundt i hele Salten, men fikk aldri yes-følelsen. Før vi havnet ytterst på Straumøya.
Vertskapet på Skagen Gaard, Anne Jakhelln og Pål Skjegstad, tar i mot med sjokoladedrikk piffet opp med sterkt krydret rom.
— En slik serverer vi alle som kommer, smiler Anne og viser ANs journalist og fotograf inn i sin nye herskapelige bolig.


Vi trør inn ytterdøra, og inn i gangen. Og suges inn i en nostalgiske stemningen. En aura av århundrers historie.
— Mange lurer på om det er spøkelser her. Vi har sjekket, men verken sett eller hørt noen. Men for ikke så skuffe besøkende har vi laget oss en spøkelsesdame som står nederst i kjellertrappa. Vi har kjøpt ho på City Nord, smiler Anne — og vi skimter så vidt den hvitkledte utstillingsdukken nede i den mørke kjelleren.
— Et spøkelse må vi ha, om vi så skal laget det selv, smiler Anne.


I disse dager er Anne Jakhelln og Pål Skjegstad i ferd med å selge huset sitt i Parkveien i Bodø sentrum. De har tatt en avgjørelse. Nå blir det Skagen Gaard på heltid.
— Vi flyttet egentlig utover hit i april i fjor, men var litt usikre på om vi ville klare å bo her hele året. Nå har vi hatt et prøveår. Vi har med glans klart å bo her. Nå kutter vi navlestrengen og selger huset inne i byen, sier de to.
Familiens to barn, som går i 4. og 7. klasse, skiftet allerede i høst fra Aspåsen til Saltstraumen skole.
— De stortrives også her ute på Straumøya. Vi har spurt om de har lyst å flytte inn til byen igjen. Og svaret var nei, sier Anne.
 

Ekteparet kjøpte Skagen Gaard i august 2013.
— Vi hadde lenge vært på jakt etter et gårdsbruk. Blant annet fordi Anne har hester. Tre stykker. Og syntes etterhvert det ble slitsomt å dra hjemmefra og til en stall flere ganger daglig. Vi ville ha en gård sånn at vi kunne ha hestene hjemme hos oss selv. Det er vanskelig midt i byen, sier Pål.
De kikket på flere bruk. I Valnesfjord og i Sørfold blant annet. Men ingen ga dem den store yess-effekten.
— Men så så jeg en annonse om at Skagen Gaard var til salgs. Den hadde stått til salgs lenge, og prisen var senket fra 12 millioner til 6,5 millioner, forteller Pål Skjegstad.
Paret fattet interesse.
— Gården har ti doble rom til utleie, samt en spisesal der man kan ta imot inntil 50 gjester. Til en sånn pris som gården hadde landet på ville det være mulig å drive uten å gå i minus. Vi halset avgårde for å ta herligheten nærmere i øyesyn, forteller de to.

Og det var kjærlighet ved første blikk.
— Det er så merkelig når man får følelsen; dette er rett. Her hører jeg faktisk til, sier Anne.
Den gamle gården på Straumøya ble i sin tid bygd som et adelsgods i 1624.
— Det er noe med auraen her. Man slapper av. Stresser ned. Jeg har følt meg hjemme siden første dag. Og det har barna også, sier Anne.
I det drøy året etter at de kjøpte gården har de gjort en del restaureringsarbeid.
—Men mye var gjort allerede. Vi skynder oss langsomt. Vi kunne jobbet oss fordervet her om vi ville, men vi må ha tid til å leve også. Ellers var jo det å flytte hit ingen vits, kommenterer Anne.


Hun har hørt nok av advarsler fra venner og familie.
— Skal dere FLYTTE dit? Hvorfor i all verden må dere det? ...., var et spørsmål Anne fikk lenge.
— En venninne som var på besøk her kikket seg rundt og spurte lett fortvilt «Hvor skal dere begynne?». Jeg svarte at vi skal begynne med å sette oss og ned og kose oss, humrer Anne — men tilføyer at de begge selvfølgelig ser at det ligger utfordringer i nesten hver en planke.
— Vi tar det etterhvert. Det er ikke så mye som haster, smiler paret og rusker gårdshunden Ella i pelsen. En pensjonert blindehund som også nyter det gode liv på landet.
— Da skulle de sett mange av de andre gårdsbrukene vi var og så på, de var i adskillig verre stand de fleste.


Det 800 kvadratmeter store hovedhuset rommer flere stuer, ti overnattingsrom og et moderne funksjonelt kjøkken som er ombygget til et delvis industrikjøkken, men likevel med en nostalgisk touch.
— Vi prøver å ikke skille ut noen del av huset stilmessig, men integrerer moderne hjelpemidler etter beste evne, sier Pål Skjegstad.
De fire stuene i første etasje er innredet med gamle stilmøbler. Noe har forrige eier satt igjen på gården. Noe har Anne og Pål tatt med fra huset i byen.
— Vi hadde faktisk en stil i huset i byen som lignet veldig på denne, forteller Pål.
I tillegg til hovedhuset har paret nå både fjøs med stall, et tidligere bårehus som nå er hønsehus, bakeri, smie, sjøhus og garasje, blant annet, å ta vare på.


Den danske adelsmannen Claus Brockenhuus, som bygde Skagen Gaard i 1624 fikk ikke så mange gode år i området. Han døde allerede i 1646.
Gården har vært påbygd i årtier, og ble drevet som bondegård frem til 1907.
Deretter ble den oppkjøpt av Bodø kommune.
— Den ble først brukt som fattiggård. Deretter aldershjem. Vi har snakket med mange her på Straumøya som husker gården da den var aldershjem, sier Pål.


I 1994 ble imildertid den største renoveringen av gården gjennomført. Da Alf-Eirik og Kristin Hansen fra Bodø kjøpte stedet.
Det engang så staselige adelssetet var da preget av forfall og nærmest ribbet for alt av møbler og inventar. Hele to år tok det møysommelige restaureringsarbeidet, før de nye eierne igjen kunne åpne dørene til Skagen Gaard og ønske velkommen til en annerledes og spennende gjestegård.
Og driften av en gjestegård var noe av det som fristet Pål Skjegstad. Han har mange års erfaring fra hotellvirksomhet bak seg. Og drev blant annet Opsahl Gjestegård i Bodø.
Anne har jobbet i årevis som flyvertinnne i SAS. Nå har hun trappet ned til 60 prosent stiling.
— Det gjorde jeg egentlig da vi fikk barn. Vi var sent ute. Jeg var over 40 år før jeg fikk barn, så når det endelig skjedde ville jeg reise mindre og være mer sammen med dem, forteller hun.
 

De siste årene, før Anne Jakhelln og Pål Skjegstad overtok Skagen, var det Knut Kloster som eide stedet. Med danske Kim Gubi Lundvaldt og Johanne Hyldal Christensen som vertskap.
De hadde også store vyer for gården, og ville drive den som gjestegård der de serverte mat fra lokale produsenter.
Det gikk imidlertid bare få år før paret returnerte til Danmark og altså gården ble lagt ut for salg.
— Men forskjellen på det konseptet og vårt var at Kloster leide inn sitt vertskap. Vi tror fordelen vi har er at vi bor her selv. Det blir noe helt annet, sier Anne og Pål.
De kommer i prinsippet også til å ha åpent året rundt. Men kun på bestilling.
— Vi har kalkulert med at vi trenger en omsetning på omlag 500.000 kroner i året. Det tror vi skal gå bare bra, sier de to.
 

Paret har allerede fått flere bestillinger på bryllup.
— Og vi har diskutert om vi skal ha vanlig åpen kafé en og annen gang i løpet av sommeren. Vi skal i allfall ha en konsert i hagen her i mai, med et sangkor fra Tverlandet og Saltstraumen, forteller Anne.
Ellers satser de jo på å ha små selskaper til overnetting og konferanser.
— Vi har som sagt 10 rom med dobbeltsenger. Det vil si at to kan overnatte på hvert rom. Men de passer best for ektepar, eller veldig gode venner, for det er smale dobbeltsenger, smiler Pål.
Ellers har de en spisesal med plass for 50 gjester. Noe av maten lager de selv. Men til større selskap leier de inn kokker.
— I spisesalen er det skikkelig nostalgisk. Det er ikke innlagt strøm engang. Men bordet er dekket med sølvbestikk og krystallglass. Så det er skikkelig stilig likevel, sier Pål.


For selskaper som ikke skal overnatte settes det opp buss til og fra byen. Og ellers kan gjestene komme med båt. Både egen båt og ribbene til Stella Polaris som vertskapet har godt samarbeid med.
— Men skal man komme med egen båt anbefaler jeg at man ringer først og sjekker om det er plass ved brygga. Vi er i ferd med å bygge den ut også, men om det blir gjort i løpet av sommeren er usikkert, sier Pål — han viser vei opp trappa til det som en gang var skolestua på gården.
— Før Saltstraumbrua kom var det jo både skole og bårehus her. Og i skolestua holder vi i dag konferanser. Bårestua, der de døde ble lagt før de ble begravet er imidlertid nå brukt til noe litt mer koselig; nemlig hønsehus, sier husverten.


I stallen har Anne tre voksne hester og en shetlandsponni.
— En av mine drømmer er lage en løype der vi kan arrangere kanefart for gjester vinterstid, sier Anne.
Men aller mest gleder hun seg til å ta imot gjester i sommer.
— Det er så utrolig vakkert her om sommeren. Med gården og området rundt, flere strender å vandre til og en fantastisk utsikt fra haugen like ved huset. Da ser man hele Bodø by. Og Sandhornet. Det er en fantastisk syn. Man kjenner liksom roen senke seg over sjel og sinn. Det er ubeskrivelig, sier hun.
Skagen Gaard er da også omtalt i boka «Verdens fineste — 55 romantiske reisemål», der forfatter Kristin Valla skildrer reisemål som kan gi leseren en romantisk opplevelse.
I boka beskrives blant annet Bunesstranda i Lofoten, Mnemba Island i Tanzania, utsikten fra Petrín-åsen i Praha, ti romantiske øyer, og Notting Hill i London — og Skagen Gaard på Straumøya.



 

Kommentarer til denne saken