La Glimt møte en enhet. Et monster. Som består av flere tusen sårede dyr på Alfheim

Bodø  20180516.
Eliteserien fotball 2018: Bodø/Glimt-Tromsø. Bodø/Glimts José Isidoro ikke helt fornøyd med Morten Gamst Pedersens oppførsel under eliteseriekampen mellom Bodø/Glimt og Tromsø på Aspmyra stadion. Kampen endte 0-1.
Foto: Mats Torbergsen / NTB scanpix

Bodø 20180516. Eliteserien fotball 2018: Bodø/Glimt-Tromsø. Bodø/Glimts José Isidoro ikke helt fornøyd med Morten Gamst Pedersens oppførsel under eliteseriekampen mellom Bodø/Glimt og Tromsø på Aspmyra stadion. Kampen endte 0-1. Foto: Mats Torbergsen / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

MeningerDet gjør så ufattelig vondt. Hvorfor vil jeg meg selv så vondt? For jeg blir bare mer og mer nedbrutt for hver eneste melding jeg leser på Facebook og Twitter. Det sier seg selv, det blir nok en søvnløs natt. 

Det spiller ingen rolle hvem som står som avsender etter at vi har tapt en kamp. Om det er Hugo Holst, Halvard Fredriksen og Willy H. Berglund i Isberget eller Øyvind Korsberg, Kjell Arne Røvik, Helge Nitteberg i debattfeltet til Skjalg Fjellheim. Som kommunikasjonssjef i Tromsø IL er det min jobb å lese hver eneste kommentar. De fortjener min og klubbens respekt, uansett hva som står der. Alle de negative kommentarene sårer. For de snakker om min arbeidsplass. Mine kollegaer. Og om klubben jeg er så glad i.

Noen timer tidligere blåste dommeren av 1. omgang mot Odd. Spillerne hadde spilt god fotball, bevist at fotballen til Simo Valakari fungerer utmerket. Det er omtrent umulig å beskrive euforien i det Runar Espejord hamret ballen i mål etter et klasseangrep. En time senere var dag blitt til natt, himmel til helvete. Det var kun smerte og lidelse å se i ansiktene til spillere, trenere og publikum da de mørke skyene kom inn over Alfheim. 

Det er bare fotball. De fire ordene er reinspikka pisspreik. For dette handler om så mye mer. Noen søvnløse timer senere er smilet tilbake, selv om jeg leser over kommentarfeltene nok en gang. Da har man fått tapet litt på avstand og begynt å se fremover. For vi som jobber i klubben er nemlig svært heldig, for alle disse menneskene bryr seg.

Dere er oppriktig glad i klubben. 

Dere er bekymret for klubben i deres hjerte. 

Dere trenger å få ut frustrasjon.

I timene etter kampslutt er engasjement som sterkest. De negative følelsene sitter fortsatt godt i. Selv om man ikke er enig i budskapet, så setter klubben enormt pris på hver eneste en som bruker av sin tid både på stadion og i kommentarfeltene. Vi er nemlig svært privilegert som har en arbeidsplass som så mange har en mening om. Alt engasjement kommer jo på grunn av en utrolig sterk kjærlighet for TIL.

Torsdag er det klart for Slaget om Nord-Norge. Glimt-supporter og redaktør i Avisa Nordland, Børre Arntzen, skriver at vi er et såret dyr og at alt annet enn seier mot bunnlaget TIL på Alfheim er for svakt. Alle vet hvor farlig et såret dyr kan være. Men vi er ikke et enkelt såret dyr. TIL-familien er stor og sterk. La Glimt møte en enhet. Et monster. Som består av flere tusen sårede dyr på Alfheim torsdag. 

La oss mobilisere. La oss hente frem det vakreste nye ordet som har kommet i det norske språket i senere tid. Fremsnakk! Bruk sosiale medier, samtalene på din arbeidsplass, på caféene i byen og på treningsfeltet. 

La oss knekke tannbørsten fra Bodø i tusen biter, vise at Glimt har ti tusen tommeltotter på beina og starte marsjen oppover tabellen sammen. 

Vi har spillere og trenere som er mer enn gode nok. Vi er kraft i fra nord. Vi er TIL. Vi bærer drakten med stolthet.

Les Børre Arntzen sin kommentar nedenfor:

Artikkeltags